keip

Norwegian Bokmål

Etymology

From Old Norse keipr, from Proto-Germanic *kaipaz.

Noun

keip m (definite singular keipen, indefinite plural keiper, definite plural keipene)

1. a rowlock

References

• “keip” in The Bokmål Dictionary.
• “keip” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Norwegian Nynorsk

Norwegian Nynorsk Wikipedia has an article on:

keip

Wikipedia ⁿⁿ

Alternative forms

• keipe

Etymology

From Old Norse keipr, from Proto-Germanic *kaipaz.

Pronunciation

• IPA^(key): /çɛɪːp/

Noun

keip m (definite singular keipen, indefinite plural keipar, definite plural keipane)

1. a rowlock

   Synonyms: tollegang, hå, årefeste

References

• “keip” in The Nynorsk Dictionary.
• “keip”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “keip” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring

Old Norse

Noun

keip m

1. accusative singular of keipr