kløyva

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• kløyve

Etymology

From Old Norse kljúfa. Akin to English cleave.

Pronunciation

• IPA^(key): /²klœʏːva/, /²kɽœʏːva/

Verb

kløyva (present tense kløyver, past tense kløyvde, past participle kløyvd or kløyvt, present participle kløyvande, imperative kløyv)

1. to split, cleave
   • 1868, Henrik Krohn, Ei liti Ferd fraa Sogndal til Fjerland:

     Innan um Garden Neset (...) kløyver Dalen seg i tvau Dalføre.

     Beyond the farm Neset (...) the valley splits into two.

References

• “kløyva” in The Nynorsk Dictionary.