Brakteat
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brakteat eller gullbrakteat, av latin bractea, som tyder «tynn plate», er den arkeologiske nemninga på ein lita sirkulær, tynn gullplate som er prega med eit einsidig bilete i relieff og utstyrt med ein opphengsring for å kunne berast i ein kjede eller liknande.
Det er funne meir enn 970 brakteatar, tidfesta til tidsrommet 450 – 550 e.Kr., og av desse stammar to tredelar frå Norden. Nemninga «gullbrakteat» eller «brakteat» om denne gruppa av funn skriv seg frå 1694.
Brakteat er òg nemninga på dei myntane frå mellomalderen som berre var prega på den eine sida, ofte framstilt i sylv.