Erwin Schulhoff (8. juni 1894–18. august 1942) var ein tsjekkisk komponist og pianist.
| Erwin Schulhoff
Ervín Šulhov | |||
 | |||
| Fødd | 8. juni 1894 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Praha | ||
| Død | 18. august 1942 (48 år) | ||
| Dødsstad | Wülzburg | ||
| Opphav | Tsjekkoslovakia, Austerrike | ||
| Sjanger | opera, klassisk musikk, Mikrotonalitet, jazz | ||
| Instrument | piano | ||
| Verka som | komponist, pianist, koreograf, dirigent | ||
| Born | Petr Schulhoff | ||
Schulhoff var fødd i Praha i ein tysk jødisk familie. Pianisten og komponisten Julius Schulhoff var ein grandonkel. Antonín Dvořák oppmuntra Schulhoff til å studera musikk, og han blei elev ved Konservatoriet i Praha som tiåring.[1]
I byrjinga var han inspireret av Claude Debussy, Richard Strauss og Alexander Scriabin. Seinare slo han over i ein neoklassisk stil med element frå jazz og samtidige danserytmar.
Han skreiv seks symfoniar i svært blanda stil, to operaer, to ballettar, ein klaverkonsert, to strykekvartettar og eit jazz-oratorium.[2] Han etterlèt seg to ufullende symfoniar.
Schulhoff døydde i Holocaust. Han skal ha døydd av tuberkulose i den tyske konsentrasjonsleiren Wülzburg i Bayern i 1942.[2]
Selected works
- 5 Etudes de jazz for piano (c.1910–1920)
- Violin Sonata No. 1, Op.7 (1913)
- Piano Concerto No. 1, Op.11 (1913)
- Divertimento for strykekvartett (1914)
- Cellosonate (1914)
- Strykekvartett No. 0, Op.25 (1918)
- Sonata Erotica for solo kvinnerøyst (1919)[3]
- Fünf Pittoresken for piano (1919)
- Symphonia Germanica (1919)[3]
- Suite for kammerorkester (1921), opphavleg kalla In the New Style, seks dansar
- Ogelala, ballett (1922)
- Die Wolkenpumpe (1922), songar for bariton, fire treblåsarar og perkusjon[3]
- Bassnachtigall for kontrabassun (1922)[3]
- Pianokonsert "alla Jazz" (1923)
- Fem stykke for strykekvartett (Fünf Stücke für Streichquartett) (1923)
- Strykesekstett (1920–24)
- Strykekvartett No. 1 (1924)
- Pianosonate No. 1 (1924)
- Strykekvartett No. 2 (1925)
- Concertino for fløyte, fiola og kontrabass (1925)
- Symfoni No. 1 (1925)
- Pianosonate No. 2 (1926)
- Pianosonate No. 3 (1927)
- Violinsonate No. 2 (1927)
- Sonate for fløyte og piano (1927)
- Dobbelkonsert for fløyte, piano og orkester (1927)
- 6 Esquisses de jazz for piano (1927)
- Konsert for strykekvartett og treblåsarorkester (1930)[4]
- Flammen, opera (1927–29)
- Hot Sonate for altsaksofon og piano (1930)
- Suite dansante en jazz for piano (1931)
- Symfoni No. 2 (1932)[5]
- Das kommunistische Manifest, oratorium (1932)[3]
- Orinoco (1934), foxtrot[3]
- Symphony No. 3 (1935)
- HMS Royal Oak (1935), jazzoratorium for forteljar, sopran, tenor, blanda kor og syfhonisk jazzorkester, etter ein tekst av Otto Rombach[6]
- Symfoni No. 4 (1937)
- Symfoni No. 5 (1938–39)
- Symfoni No. 6 Svobody for kor og orkester (1940)
- Symfoni No. 7, berre pianodel skriven (1941–42)
- Symfoni No. 8, ufullendt, berre pianodel skriven (1941–42)
- Divertimento for obo, klarinett og basun
- Suite for fiolin og piano
- Variations over eit original Dorian-tema og fugato, op. 10, tema, 15 variasjonar og fuge
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
