Fiskevær
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fiskevær er ei busetjingsform som finst lang norskekysten frå Vestlandet til Finnmark, og som er mest utbreidd i Nord-Noreg frå Lofoten og nordover til Aust-Finnmark. Busetjingsforma er i hovudsak basert på fangst av sjødyr og fiske, den eldste næringsvegen som kan påvisast i Norden. Difor vert det også hevda at fiskeværet er den eldste busetjingsforma i dette området. Fiskeværet som busetjingsform kan sporast heilt attende til eldre steinalder.
Fiskeværa er eit grunnleggjande trekk i norsk kysthistorie. Ordet «vær» kan tyde veide- eller fiskestad ved havet. Ein annan teori går ut på at fiskarane/fangstfolka vart knytt til kvarandre med høgtidlege lovnadar eller eidar, gamalnorsk «varar», for saman å verje fiskestaden mot åtak utanfrå.
Me har to typar fiskevær, det heilårsbusette fiskeværet med ein kombinasjon av jordbruk og fiske, og rorværet, med få fastbuande og eit folketal som varierer med sesongane. Dei fleske fiskeværa me kjenner i dag er ei blanding av desse to. Opp gjennom historia har fiskeværet endra form, med større endringar i yngre steinalder då husdyrhald og jordbruk vart ein del av økonomien, og i mellomalderen, då tørrfisken vart handelsvare. Sams for alle fiskevær er at dei ligg ved gode, naturlege hamner og nær fiskeplassane. Båten har heile tida vore den viktigaste reiskapen for kontakt med omverda, og bygningane i fiskeværet har vore lagt slik til at tilkomsten til sjøen har vore lettast råd.