Arinae
underfamilie av papegøyefamilien / From Wikipedia, the free encyclopedia
Dei neotropiske papegøyane (Arinae) eller «den nye verdas» papegøyar omfattar rundt 165 artar i 32 biologiske slekter som finst over heile Sør- og Mellom-Amerika, Mexico, Karibia og tidlegare i det sørlege USA.[1] Blant dei er nokre av dei mest kjende og ikoniske papegøyane, inkludert blågulara, solparakitt og gulhovudamazon.
Arinae | |
Systematikk | |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Underklasse: | Neognathae |
Overorden: | Neoaves |
Orden: | Papegøyefuglar Psittaciformes |
Overfamilie: | Parakittar Psittacoidea |
Familie: | Papegøyefamilien Psittacidae |
Underfamilie: | Arinae |
Papegøyane i «den nye verda» har vore kjende for europearar sidan 1492 då Columbus førte dei inn i notata sine. Systematiske skildringar av neotropiske papegøyar var først tilgjengeleg i publikasjon av den tyske naturforskaren Georg Marcgraf i 1648, og av den engelske naturforskaren Mark Catesby i 1731 og 1743.
Om lag 15 artar og ei slekt, Mascarinus, har vorte utrydda dei siste hundreåra.[2] Ei anna slekt er utdøydd i naturen. Over ein tredel av dei eksisterande artane er klassifiserte som trua av IUCN. Nokre få av desse er i overhengande fare for utrydding med færre enn 500 individ i naturen eller i fangenskap: asurara, brilleara, blåstrupeara, puertoricoamazon, og olivenmaskepapegøye. Dei viktigaste årsakene til nedgang i papegøyebestandar er tap av habitat gjennom avskoging ved flathogst, brenning og flaum ved bygging av demningar, fangst for burfuglhandel og introduksjon av ikkje-stadeigne predatorar.
Ein ny art, kondorpapegøye, vart oppdaga så seint som i 2002.