Vladimir Ivanovitsj Vernadskij (12. mars 1863–6. januar 1945) var ein russisk (sovjetisk) mineralog og geokjemikar.
Kjappe fakta Fødd, Død ...
Vladimir Ivanovitsj Vernadskij |
|
|
Fødd | 12. mars 1863 St. Petersburg i Russland |
---|
Død | 6. januar 1945 (81 år) Moskva i Sovjetunionen |
---|
Nasjonalitet | Ukrainsk |
---|
Område | Geologi, krystallografi, mineralogi, geokjemi, kjernegeologi, biologi, biogeokjemi, filosofi |
---|
Yrke | filosof, geolog, biolog, biogeokjemiker, kjemikar, universitetslærar, økolog, geokjemiker, mineralog, lærar |
---|
Institusjonar | Statsuniversitetet i St. Petersburg Det keiserlige universitet i St. Petersburg Det keiserlige universitetet i Moskva Det nasjonale tauriske Vernadskij-universitetet Det sovjetiske vitskapsakademiet Statsuniversitetet i Moskva |
---|
Alma mater | fakultet for fysikk og matematikk ved Universitetet i St. Petersburg Det keiserlige universitet i St. Petersburg Statsuniversitetet i St. Petersburg |
---|
Doktorgradsrettleiar | Vasilij Dokutsjajev Andreas Artsruni |
---|
Kjend for | Noosfære biogeokjemi |
---|
Ektefelle | Natalja Jegorovna Staritskaja |
---|
Barn | Georgij Vernadskij, Nina Volodymyrivna Vernadska |
---|
Medlem | Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi Det russiske vitskapsakademiet Det sovjetiske vitskapsakademiet Vitskapsakademiet i St. Petersburg Shevchenko Scientific Society |
Lukk
Han var professor ved universitetet i Moskva 1890–1911. Han grunnla det biogeokjemiske laboratoriet ved Vitskapsakademiet i Leningrad, som han òg leia i åra 1928–45. Han vert rekna som ein av grunnleggjarane av dei geokjemiske og biogeokjemiske vitskapane.
Ideane hans om noosfæren var eit viktig bidrag til russisk kosmisme. Han arbeidde òg i Ukraina under den russiske borgarkrigen, der han grunnla Det ukrainske vitskapsakademiet. I 1943 fekk han Stalinprisen.