Absalon av Lund
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Absalon eller Absalon Hvide (fødd 1128 i Fjenneslev i Sorø, død 1201 i Sorø)[1] var ein dansk erkebiskop og statsmann. Han var biskop i Roskilde 1158–1191, erkebiskop av Lund i Skåne frå 1177. Absalon var son til Asser Rig, fosterbror til kong Valdemar den store og bror til stormannen Esbern Snare.

Foto: Christian Bickel

Absalon studerte teologi og kyrkjerett i Paris, og vart alt som 30-åring biskop av Roskilde. I 1167 fekk han den vesle byen Hafn av kongen. Her fekk han bygd ei borg med kloster.[2] Byen voks etter kvart fram som ein viktig handelsstad, og fekk seinare namnet København.[1] I dag ligg det restar av Absalons Borg under Christiansborg. Absalon samarbeidde tett med kong Valdemar, og i 1169 hjelpte han kongen med å innta Rügen og delar av Pommern frå venderane. I 1177 etterfølgde han biskop Eskil som erkebiskop i Lunds stift.
Som erkebiskop utvikla han benediktinarklosteret i Sorø, som far hans hadde grunnlagt, til eit velståande cistercienserkloster. I dag er Sorø klosterkyrkje den einaste delen av klosteret som er intakt. Sorø Akademi er bygd integrert i klosterbygningane, og her finst det restar av murverk frå klostertida.
Absalon la tunge skattar på folket på Skåne, og skånebøndene gjorde opprør mot politikken hans i 1180–1182. Dette opprøret slo han ned på brutalt vis ved å alliera seg med lokale stormenn.
Etter at Knut VI tok over som konge i 1182, var Absalon den reelle herskaren i Danmark.
Absalon er gravlagd i Sorø klosterkyrkje.
Remove ads
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads