Canterbury-forteljingar

Canterbury-forteljingar, engelsk The Canterbury Tales eller Tales of Caunterbury, er ei samling forteljingar skrivne av den engelske forfattaren Geoffrey Chaucer på slutten av 1300-talet. Dei blir fortalde i ei rammefortelling der ei gruppe pilegrimar dreg frå Southwark til Canterbury for å vitja grava til Thomas Becket i domkyrkja der. Pilegrimane representerer ulike grupper i det samtidige engelske samfunnet.

Portrett av Chaucer som ein Canterbury-pilegrim i Ellesmere-manuskriptet av Canterbury-forteljingar.

Eit tresnitt for Canterbury-forteljingane frå 1484.

Forteljingane omfattar 24 stykke og over 17 000 linjer skrivne på mellomengelsk mellom 1387 og 1400.^[1] Dei fleste forteljingane er skrivne på vers, medan to av dei er på prosa.

Bakgrunn

I 1386 fekk Chaucer embetsstillinga Controller of Customs and Justice of Peace og i 1389 blei han utnemnd til Clerk of the King's work.^[2] Det var i denne åra han byrja å skriva det best kjende verket sitt. Etter ei rad tidlegare verk, som Troilus and Criseyde, House of Fame og Parliament of Fowls, er Canterbury-forteljingar rekna som Chaucer sitt meisterverk. Verket er blitt kjend som The Canterbury Tales på engelsk, men tittelen brukt i dei eldste overlevande tekstane er Tales of Caunterbury. Den eldste bruken av den moderne tittelen, Canterbury talys, opptrer i John Lydgate sin prolog til Siege of Thebes (1421–1422).^[3]

Strukturen i verket minnar om den i Dekameronen av Giovanni Boccaccio, som Chaucer kan ha lese då han vitja Italia som diplomat i 1372. Som Dekameronen rekner ein med at Canterburyfortellingene bidrog til å gjera folk sitt talemål meir utbreidd som litteraturspråk, i staden for fransk eller latin.

Ein rekner med at verket var ufullendt då Chaucer døydde. I den generelle prologen introduserer han 30 pilegrimar som kvar skal dela fire forteljingar, to på vegen til Canterbury og to på tilbakevegen.^[4] Det ville då ha omfatta 120 forteljingar. Også den tiltenkte rekkjefølgja på forteljingane er ukjend, ettersom verket blei laga før boktrykkarkunsten blei utvikla i Europa, og Canterburyfortellingene blei spreidde gjennom handskrivne manuskript.^[4]

Innhald

Framstilling av pilegrimane etter Thomas Stothard.

Verket inneheld desse delane:

• Prologen – The General Prologue
• Ridderens fortelling og prolog – The Knight's Prologue and Tale
• Møllerens prolog og fortelling – The Miller's Prologue and Tale
• Reevens prolog og fortelling – The Reeve's Prologue and Tale^[a]
• Kokkens prolog og fortelling – The Cook's Prologue and Tale
• Lovmannens prolog og fortelling – The Man of Law's Prologue and Tale
• Enken fra Baths prolog og fortelling – The Wife of Bath's Prologue and Tale
• Klosterbrorens prolog og fortelling – The Friar's Prologue and Tale
• Stevningsmannens prolog og fortelling – The Summoner's Prologue and Tale
• Skriverens prolog og fortelling – The Clerk's Prologue and Tale
• Handelsmannens prolog og fortelling – The Merchant's Prologue and Tale
• Væpnerens prolog og fortelling – The Squire's Prologue and Tale
• Odelsbondens prolog og fortelling – The Franklin's Prologue and Tale
• Legens fortelling – The Physician's Tale
• Avlatskremmerens prolog og fortelling – The Pardoner's Prologue and Tale
• Skipsførerens fortelling – The Shipman's Tale
• Priorinnens prolog og fortelling – The Prioress' Prologue and Tale
• Chaucers fortelling om Sir Topas – Chaucer's Tale of Sir Topas
• Melibees fortelling – The Tale of Melibee
• Munkens prolog og fortelling – The Monk's Prologue and Tale
• Nonnens prests prolog og fortelling – The Nun's Priest's Prologue and Tale
• Den andre nonnens prolog og fortelling – The Second Nun's Prologue and Tale
• Kannikens tjeners prolog og fortelling – The Canon's Yeoman's Prologue and Tale
• Forvalterens prolog og fortelling – The Manciple's Prologue and Tale
• Sogneprestens prolog og fortelling – The Parson's Prologue and Tale
• Chaucers avsanning – Chaucer's Retraction

Omsetjingar

Egil Tveterås utførte den første omsetjinga av verket til norsk, som Canterburyfortellingene i 1953.^[5] Det kom ut ei ny omsetjing av Arthur O. Sandved i 2002.^[6] Den norske mellomalderhistorikeren Kåre Lunden gjendikta eit utval av Canterbury-forteljingane og andre verk av Chaucer til nynorsk i 1993.^[7]

Merknadar

1. Reeve er ein tittel på ein embetsmann i mellomalderen. Til dømes er «sheriff» avleidd frå shire-reeve