Depresjon

Depresjon er ei psykisk liding som gjer ein nedstemt og makteslaus i ei så stor grad at det går ut over evna til å fungera normalt. Ein deprimert person kan kjenna seg trist, irritabel, trøytt, umotivert og apatisk — vanlege skildringar av sjukdommen er at ein «ikkje har motivasjon for å gjera noko som helst» eller «føler seg trist utan grunn». Klinisk depresjon kan føra til uavbrotne negative tankar og i nokre tilfelle misbruk av alkohol eller andre stoff, sjølvskading eller sjølvmord.

Denne artikkelen handlar om den psykiske lidinga. For andre tydingar av oppslagsordet, sjå Depresjon (fleirtyding).

I daglegtale er det vanleg å snakka om at ein er «deprimert» om ein er særs trist eller skuffa, utan at ein har denne psykiske lidinga. Samstundes kan folk som lir av depresjon ha vanskar med å bli sett på som sjuke — dei kan i staden bli sett på som late, bedd om å ta seg saman og liknande.

Typar

Depresjonar blir delte inn i reaktive eller endogene typar.

Ein reaktiv depresjon oppstår etter særskilde belastande hendingar eller endringar i livssituasjonen. Éi form for reaktiv depresjon er den sesongavhengige depresjonen (vinterdepresjon), som kjem av mangel på lys i den mørke årstida.

Ein endogen depresjon oppstår utan at det er mogleg å finna noka tydeleg utløsande hending, og pasienten og terapeuten føler at tilstanden har oppstått utan tydeleg årsak. Dette kan ha samanheng med arv, sosiale tilhøve, psykologiske mekanismar og biokjemiske tilhøve i hjernen.

Ei anna form for depresjon, som er klassifisert som eigen diagnose, er bipolar liding (manisk-depressivitet).

Remove ads

Typar

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Wikiwand - on