|
Latinsk tekst |
Omsetjing ved Ragnhild Foss |
|---|
| 1 |
Dies irae, dies illa,
solvet saeclum in favilla:
teste David cum Sibylla. |
Vreidedagen verdi tyner
og i oskevêret lyner
Davids og Sibyllas syner. |
| 2 |
Quantus tremor est futurus,
quando judex est venturus,
cuncta stricte discussurus! |
Redslerop mot himlen ljomar,
der han kjem den høge domar;
tungt som klokkemalm det omar. |
| 3 |
Tuba mirum spargens sonum
per sepulcra regionum,
coget omnes ante thronum. |
Doms-basun med tunge tonar
stemner heimsens millionar
fram for han som høgast tronar. |
| 4 |
Mors stupebit et natura,
cum resurget creatura,
judicanti responsura. |
Daude, liv i redsle grundar:
fram or mold og havsens brunnar
daudingher til domen skundar. |
| 5 |
Liber scriptus proferetur,
in quo totum continetur,
unde mundus judicetur. |
All den synd på jord eg gjorde
skrivi er i boki store,
som dei ber til domarbordet. |
| 6 |
Judex ergo cum sedebit,
quidquid latet apparebit:
nil inultum remanebit. |
Røyna fær eg då med tåre:
alt lyt fram i dagen klåre,
løynast kann kje synden’ våre. |
| 7 |
Quid sum miser tunc dicturus?
Quem patronum rogaturus,
cum vix justus sit securus? |
Kva skal eg min domar svara,
kvar skal foten av då fara?
Skuld hev han som best seg vara. |
| 8 |
Rex tremendae majestatis,
qui salvandos salvas gratis,
salva me fons pietatis. |
Drott som kjem i domarvelde,
kjøtet mitt til synd eg selde;
fria meg, all godleiks kjelde! |
| 9 |
Recordare, Jesu pie,
quod sum causa tuae viae:
ne me perdas illa die. |
Jesus, Frelsar, eg vil gøyma
meg hjå deg, du vil kje gløyma
du for meg ditt blod lét strøyma! |
| 10 |
Quaerens me, sedisti lassus:
redemisti Crucem passus:
tantus labor non sit cassus. |
Trøytt for meg du sat ved brunnen,
striden var kje enno vunnen,
sigerdagen ikkje runnen. |
| 11 |
Juste judex ultionis,
donum fac remissionis
ante diem rationis. |
Rettsferds domar, vil du minnast,
når eg må som skyldig finnast,
at på krossen eg laut vinnast? |
| 12 |
Ingemisco, tamquam reus:
culpa rubet vultus meus:
supplicanti parce, Deus. |
Sjå, eg skjelv for synden’ mine,
raudnar framfor augo dine,
fri meg, Gud, frå helheims pine! |
| 13 |
Qui Mariam absolvisti,
et latronem exaudisti,
mihi quoque spem dedisti. |
Miskunn gav du syndekvinna,
røvar lét du sæla vinna.
Er der von for meg å finna? |
| 14 |
Preces meae non sunt dignae:
sed tu bonus fac benigne,
ne perenni cremer igne. |
Ring er bøni eg kann beda:
Du er god, leid meg til gleda;
lat kje meg i glohaug treda! |
| 15 |
Inter oves locum praesta,
et ab haedis me sequestra,
statuens in parte dextra. |
Lat meg millom lammi skrida
til eit rom ved høgre sida,
ikkje millom bukkan’ lida. |
| 16 |
Confutatis maledictis,
flammis acribus addictis:
voca me cum benedictis. |
Lat kje meg i synd og fæle
skjelva for ditt domarmæle!
Kalla meg med dine sæle! |
| 17 |
Oro supplex et acclinis,
cor contritum quasi cinis:
gere curam mei finis. |
Hjarta brenn i såre kvida;
med min Frelsar lyt eg lida
som for oss so tungt laut strida. |
| 18 |
Lacrimosa dies illa,
qua resurget ex favilla
judicandus homo reus. |
Å, du dag, då tåror fløymer!
fram or eld og oske strøymer
dei som er for domen saka. |
| 19 |
Huic ergo parce, Deus:
pie Jesu Domine,
dona eis requiem. Amen. |
Vil du syndi frå deim taka!
Milde Jesus, Herren min,
gjev deim alle freden din! |
