Elektromagnetisk stråling
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Elektromagnetisk stråling er bølgjer som forplantar seg i rommet med ein elektrisk og ein magnetisk komponent. Desse elektromagnetiske bølgjene forplantar seg i rommet med lysfarten.
Maxwells likningar forutsa den elektromagnetiske strålinga og Heinrich Hertz påviste henne i 1888.
I fylgje teorien vil eit oscilerande elektrisk felt generere eit oscillerande magnetisk felt, som i sin tur genererer eit oscillerande elektrisk felt, og slik vil ei elektromagnetisk bølgje forplante seg i rommet. Den elektriske og den magnetiske komponenten står vinkelrett på kvarandre og på forplantningsretninga.
Elektromagnetisk stråling har forskjellige eigenskapar og bruksområde avhengig av bølgjelengda (frekvensen). Den strålinga vi alle kjenner best, er lys. Alt lys er elektromagnetisk stråling. Bølgjelengdene for synleg lys femner frå om lag 400nm til 700nm (sjå tabellen).
Stråling med andre bølgjelengder har andre namn:
radiostråling (bølgjelengd over 1m),
mikrobølgjer (1mm – 1 000mm),
infraraud stråling (700nm – 14 000nm),
uv-lys (bølgjelengd 30nm – 400nm),
røntgenstråling (0,03nm – 30nm) og
gammastråling (alt under 0,03nm).
Energimengda i elektromagnetisk stråling er gjeven ved formelen
der E er energien i eitt foton, h er Plancks konstant, c er lyshastigheita og λ (lambda) er bølgjelengda til strålinga. Jo kortare bølgjelengd, dess større fotonenergi.
Remove ads
Sjå òg
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads