Elektromagnetisk stråling

From Wikipedia, the free encyclopedia

Elektromagnetisk stråling
Remove ads

Elektromagnetisk stråling er bølgjer som forplantar seg i rommet med ein elektrisk og ein magnetisk komponent. Desse elektromagnetiske bølgjene forplantar seg i rommet med lysfarten.

Maxwells likningar forutsa den elektromagnetiske strålinga og Heinrich Hertz påviste henne i 1888.

I fylgje teorien vil eit oscilerande elektrisk felt generere eit oscillerande magnetisk felt, som i sin tur genererer eit oscillerande elektrisk felt, og slik vil ei elektromagnetisk bølgje forplante seg i rommet. Den elektriske og den magnetiske komponenten står vinkelrett på kvarandre og på forplantningsretninga.

Elektromagnetisk stråling har forskjellige eigenskapar og bruksområde avhengig av bølgjelengda (frekvensen). Den strålinga vi alle kjenner best, er lys. Alt lys er elektromagnetisk stråling. Bølgjelengdene for synleg lys femner frå om lag 400nm til 700nm (sjå tabellen).

Meir informasjon Namn, Bølgjelengder ...

Stråling med andre bølgjelengder har andre namn:
radiostråling (bølgjelengd over 1m),
mikrobølgjer (1mm  1 000mm),
infraraud stråling (700nm  14 000nm),
uv-lys (bølgjelengd 30nm  400nm),
røntgenstråling (0,03nm  30nm) og
gammastråling (alt under 0,03nm).

Energimengda i elektromagnetisk stråling er gjeven ved formelen

der E er energien i eitt foton, h er Plancks konstant, c er lyshastigheita og λ (lambda) er bølgjelengda til strålinga. Jo kortare bølgjelengd, dess større fotonenergi.

Remove ads

Sjå òg


Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads