Form i matematikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Form er eit omgrep som vert nytta innan forskjellige område av matematikken.
Geometri
Innan geometri vert to figurar sagt å ha same form når dei er formlike eller likedanna.
Algebra
I algebra er form eit omgrep nytta om eit homogent polynom med ei viss mengd variable. ax2 + bxy + cy2 er til dømes ei form av andre grad i to variable, eller kortare sagt ei binær kvadratisk form. Ei form vert sagt å vere lineær, kvadratisk, kubisk osv. etter gradtalet sitt, og binær, ternær osv. etter mengda variable i forma. Ei rekkje viktige matematiske problem er knytt til eigenskapane til forma. I talteorien undersøker ein eigenskapane ved dei heile tale som kan framstillast ved visse former.
Analyse
I matematisk analyse er form ei forkorting for differensialform.
Kjelder
- form. (2011-11-12) I Store norske leksikon. Henta frå http://snl.no/form
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.