Korsakov

Korsakov (russisk Корса́ков; på japansk: 大泊町, Ōdomari-chou / Ōtomari-chou) er ein by i Sakhalin oblast med om lag 35 000 innbyggjarar. Han ligg ved Anivabukta, rundt 40 km sør for Juzjno-Sakhalinsk/Toyohara.

Kjappe fakta Korsakov Корсаков, Plassering ...

I perioden med japansk administrasjon lå byen i Ōtomari-distriktet i Toyohara subprefektur (豐原支廳), i Karafuto prefektur.

Lite er kjent om Korsakov/Ōtomari sin tidlige historie. Stedet huset en ainu-fiskerlandsby kalt Kushunkotan (i russiske kilder, Tamari-Aniva), som har vært besøkt av handelsmenn fra Matsumae-klanen siden 1790.

Den 22. september 1853 slo en russisk ekspedisjon ledet av Gennady Nevelskoy seg ned på stedet og kalte det Fort Muraviovsky, etter generalguvernøren i Øst-Sibir, Nikolai Muraviov-Amursky. Nevelskoy etterlot seg detaljerte beretninger om landgangen. Han møtte en overveiende ainu-befolkning (minst 600 mennesker; en annen kilde nevner bare 300 ainu-innbyggere), samt japanske borgere som, ut fra Nevelskoys beretning, utøvde myndighet over de innfødte innbyggerne. Ved Nevelskoys ankomst hadde landsbyen flere stående strukturer, som Nevelskoy kaller «skur», og til og med et japansk religiøst tempel.

Russerne forlot bosetningen 30. mai 1854, antagelig fordi deres tilstedeværelse der under Krimkrigen vekket frykt for et anglo-fransk angrep, men de returnerte i august 1869. Den ble senere omdøpt til Fort Korsakovsky, til ære for Mikhail Korsakov, den nye guvernøren i Øst-Sibir.

Fort Korsakovsky ble en viktig del av det russiske straffesystemet og endestasjonen for hundrevis av fanger fra det europeiske Russland, dømt til tvangsarbeid for særlig alvorlige forbrytelser.

Under den russisk-japanske krigen i 1904–1905 ble det utkjempet et sjøslag utenfor byen i august 1904, slaget ved Korsakov/Ōtomari. I 1905 erobret Japan øya i krigens sluttfase, og den sørlige delen av øya, inkludert Korsakovski, ble overlevert til Japan i 1905 under Portsmouth-traktaten etter Russlands nederlag i krigen. Russerne brente trebyen før overgivelsen. På asken av Fort Korsakovski bygde japanerne en moderne steinkledd by med brosteinsbelagte gater og strøm, omdøpt til Ōtomari (大泊), en oversettelse av ainu-ordene «Poro-an-tomari» (stor havn). Byen fungerte midlertidig som hovedstad i Karafuto prefektur mellom 1905 og 1907. Mens den var i japanske hender, vokste byen betydelig. Ōtomari, en straffekoloni under russisk administrasjon, fortsatte tvangsarbeidet: Japanerne brakte tusenvis av etniske koreanere til Ōtomari som arbeidere. Den nåværende koreanske befolkningen stammer hovedsakelig fra disse rekruttene.

Under japansk administrasjon lå byen i Ōtomari-distriktet, Toyohara-underprefekturet (豐原支廳), i Karafuto-prefekturet, Japans nordligste prefektur.

<galleri> Fil:Japanese map of Korsakov.jpg|Byplaner for Ōtomari fra 1906 Fil:Town plan of Otomari.jpg|Byplaner for Ōtomari fra 1931 Fil:1934 Oodomari map.jpg|Byplaner for Ōtomari fra 1934 </galleri>

14. mars 1907 ble Ōtomari guvernørens sete, og samme år ble en jernbanelinje åpnet som strakte seg til de omkringliggende bosetningene. Sommeren 1907 startet også byggingen av en stor kai.

Karafutos første papirfabrikk åpnet i Ōtomari i 1914. Mellom 1920 og 1928 ble det bygget en skipskai med en 257 meter lang plattformbro av armert betong ved havnen.

1. mai 1923 ble fergetrafikken mellom Ōtomari og Wakkanai innviet.

25. august 1945 gikk 1600 sovjetiske soldater i land i Otomari og okkuperte byen, som siden har blitt russisk territorium. De omdøpte den til Korsakov. Gamle Ōtomari ble betydelig brent ned av tilstrømningen av sovjetiske tropper.

Japanske steder og monumenter ble ødelagt, inkludert et shinto-helligdom og et monument over prins Hirohito, som hadde besøkt Ōtomari på en inspeksjonstur.

Historie

Galleri

Bakgrunnsstoff

Wikiwand - on