Proton

From Wikipedia, the free encyclopedia

Proton
Remove ads

Eit proton (frå gresk protos, 'først') er ein subatomær partikkel. Det er den positivt ladde partikkelen som dannar kjernen i hydrogenatomet og som saman med nøytronet, bygger opp alle andre atomkjernar.

Kjappe fakta Klassifisering, Samansetnad ...
Remove ads

Ladningen er like stor som elektronladningen, medan massen er 1,00728 atommasseiningar eller 1,67262·10-27 kg. Det er 1836 gongar massen til elektronet og litt lettare enn eit nøytron. Det består av to oppkvarkar og éin nedkvark. Det har spinn ½ℏ, der ℏ = Planckkonstanten h dividert med 2p) og magnetisk moment 2,793 kjernemagneton.

Protonet og nøytronet vert i lag kalla nukleon, men medan eit nøytron i fri tilstand kan desintegrere til eit proton, eit elektron eller antinøytrino, vert protonet å vere stabilt. I følgje eksperiment har protonet ei levetid på kring 1031 år eller meir. Sjølv om protonet verkar å vere stabilt, vil det i prinsippet i den sameinte teorien og i elektrosvak teori, der elektromagnetisk, svak og sterk vekselverknad, vere ustabilt. Ein har prøvd å påvise protondesintegrering i eksperiment sidan 1970-åra, men ein har så langt ikkje funne noko.

Protonet vart oppdaga i 1918 av Ernest Rutherford, men stundom vert Eugen Goldstein rekna som den første, då han i 1886 påviste kanalstråler av positive hydrogenion i utladingsrøyr. Wilhelm Wien fann i 1897 forholdet mellom masse og ladning av desse partiklane. Rutherford foreslo i 1920 å kalle desse partiklane for proton.

Remove ads

Kjelder


Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads