Shirehest

From Wikipedia, the free encyclopedia

Shirehest
Remove ads

Shirehest eller berre shire er ein stor arbeidshest frå Dei britiske øyane. Han vert rekna for å vere den største av alle hesterasane. Vaksne hestar veg over 1000 kg.

Thumb
Måleri av shirehoppa Dunsmore Gloaming (fødd 1890).
Thumb
Shirehest

Skildring

Shirehesten er ein stor, tung og muskuløs hesterase. Ein utvaksen hingst skal vere minst 173 cm og ei utvaksen hoppe skal vere minst 163 cm i mankehøgd. Nokre individ er over 180 cm i mankehøgd. Hovudet er langt med lett konveks form. Fargen er brun, svart eller skimla, medan kvite teikningar som bles eller sokkar er vanleg.

Historie

Det heiter seg at shirehesten nedstammar frå The Great Horse som var i bruk som stridshest på Dei britiske øyane. Små, innfødde hestar skal ha vorte kryssa med større hestar frå kontinentet for å avle fram ein tyngre riddarhest. Seinare vart shirehesten mykje brukt som trekkdyr på grunn av styrken og det rolege lynnet. Namnet shirehest har vore i bruk sidan 1800-talet.

Thumb
Pløyande shirehest.

Utbreiing

På 1960-talet var talet på shirehestar gått ned frå fleire millionar til nokre få tusen, og eit storstilt redningsarbeid var sett i gang. I dag finst shirehesten over store delar av verda, også i Noreg. Både Noreg, Sverige og Danmark har eigne shirehestforeiningar.

Bruk

På Dei britiske øyane er shirehesten mellom anna i bruk i landbruket i liten skala, og han vert brukt i trekkdemonstrasjonar og pløyekonkurransar. Medan han tidlegare var mykje brukt som bryggjerihest, nyttar i dag berre ei handfull bryggjeri shirehestar.

Bakgrunnsstoff

Kjelder

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads