Sør-Dakota
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Sør-Dakota er ein delstat i USA. Hovudstaden er Pierre, men den største byen er Sioux Falls.

I Sør-Dakota ligg Mount Rushmore, fjellet der likskapen til fleire amerikanske statsmenn er hogne ut.
Remove ads
Historie
Sør-Dakota blei godkjend som eigen stat i ein lov vedteken den 22. februar 1889, saman med Nord-Dakota, Montana og Washington. Dei to Dakotaene blei formelt innlemma i USA av president Benjamin Harrison den 22. november same året. På grunn av mykje kiving mellom nord og sør, sørgde presidenten for å stokka om papira deira slik at ein ikkje skulle finna ut kva stat som var blitt innlemma først.
Innbyggjarar

Foto: Herman Heyn
Dei første franske og andre europeiske oppdagarane i området møtte fleire innfødde folkegrupper, til dømes omahaene og arikaraene, men ved byrjinga av 1800-talet var siouxfolk (dakota, lakota og nakota) dei dominerande gruppene.
I dag er staten dominert av kvite, 88 % definerte seg som dette i folketeljinga i 2003. Samstundes har staten den største konsentrasjonen av folk som definerer seg som urfolk i fastlands-USA, 8,3 %. Heile 40,7 % av innbyggjarane stammer frå tyskarar og 15,3 % frå nordmenn. Dette er dei to største «avstammingsgruppene» i Sør-Dakota, med irar, indianarar og engelskmenn som følgjer.
Remove ads
Kjende personar frå Sør-Dakota
- Crazy Horse, siouxhøvding
- Ernest Lawrence, fysikar og nobelprisvinnar
- Red Cloud, siouxhøvding
- Sitting Bull, siouxhøvding
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads