Stavangersk

Stavangersk eller stavangerdialekt er talemålet som vert bruka i Stavanger, og skil seg noko frå jærmålet i sør.

Grammatikk

Substantiv

Hankjønn

Hovudregel:

Ein gutt - gutten - fleire guttår - alle guttene

Her lyt ein merka seg at skiljet mellom fleirtalsbøyinga på han- og hokjønnsord kan vera noko uklårt, sidan det etter kvart har vorte nokså vanleg å seia guttår. Å seia guttene er derimot noko uvanleg.

Hokjønn

Hovudregel:

Ei jenta - jentå - fleire jentår - alle jentene

Ei dør - dørå - fleire dører - alle dørene

Inkjekjønn

Hovudregel:

Ett hus - huse - fleire hus - alle huså

Ett eple - eple - fleire eplår - alle eplene(/eplå)

Verb

Alle verb har a-ending i infinitiv.

Svake verb

A-verb:

Å kasta - kaste - kasta - har kasta

Å snofla - snofle - snofla - har snofla (Å snofla = å snubla)

E-verb:

Å spela - spele - spelte - har spelt

Å prøva - prøve - prøvde/-te - har prøvd-/t

Det som i skriftspråk er kjend som J-verba er utsette for litt meir forvirring, mellom anna av di det ikkje finst j-ar i desse verba på stavangersk. Til dømes heiter det å spørra, tella og velga, og ikkje spørja, telja, velja.

Nå-verb:

Å nå - når - nådde - har nådd

Å spy - spyr - spydde - har spydd

Sterke verb

Å slida - slide - sleid - har slede

Å kryba - krybe - krøyb - har krøbe

Å brekka – brekke – brakk – har brokke

Adjektiv

Ubestemt form eintall:

Hankjønn: Ein fine hage
Hokjønn: Ei fine jenta
Inkjekjønn: Et fint hus

Bestemt form eintall - noko meir komplisert enn bokmål/nynorsk:

Hankjønn: Den fine hagen
Hokjønn: Den fina jentå
Inkjekjønn: Det fina huset

Fleirtall - alle kjønn har e-ending:
Ubestemt form: Fine hus
Bestemt form: De fine husene

Uttalen av "fine" i ubestemt form hankjønn og hokjønn eintal har eit anna tonelag enn bestemt form eintal og fleirtal. Dette skuldast at e-endinga opphavleg er ein svarabhaktivokal.

Pronomen

Personlege pronomen

Subjektsformer:

Eintal: Eg, du, han, hu, det

Fleirtal: Me, dåkk(år), di

Objektsformer:

Eintal: Meg, deg, seg, han, henna/na, det

Fleirtal: Oss, dåkk(år), seg, di

Eigedomspronomen

Eigedomspronomen bøygde i kjønn og tal

	hankjønn eintal	hokjønn eintal	inkjekjønn eintal	fleirtal	nynorsk
1. person eintal	min	mi	mitt	mine	min
2. person eintal	din	di	ditt	dine	din
3. person eintal hankjønn	hans				hans
3. person eintal hokjønn	hennas				hennar
1. person fleirtal	vår	vår	vårt	våre	vår
2. person fleirtal	dåkkårs, dokks				dykkar, dokkar
3. person fleirtal	diras, dies				deira
3. person refleksiv	sin	si	sitt	sine	sin

Spørjeord

Nynorsk - stavangersk

Kva - ka

Kvar/kor - kor

Kven - kem/kenn

Korfor/kvifor - koffår/kaffår

Korleis - koss/kossen

Andre sermerke

• Blaute konsonantar (p, t, k -> b, d, g i inn- og utljod)
• Skarre-r
• Æ-ljoden vert vanlegvis bytt med ein lang e-ljod (sær -> ser, hæl -> hel, bær -> ber)
• Spørsmålsformuleringar til ja/nei-spørsmål byrjar som regel med ordet om (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?).

Sosiolekt

Ein sosiolekt av stavangersk er kalla for finstavangersk eller Egenesisk. I denne sosiolekten vert språket lagt om i retning av dansk språk. Døme er Egenes i staden for Eiganes, ikke i staden for ikkje, je i staden for eg, frem i staden for fram, sne i staden for snø, gottene i staden for guttane, hytten i staden for hyttå. Denne varianten er særleg erobra i Eiganes-området. Den vert og brukt i andre område for å skilla seg ut frå den proletariserte del av befolkninga i Stavanger og omegn.