Timianslekta
planteslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Timianslekta (Thymus) er ei slekt i leppeblomfamilien med om lag 350 artar. Desse veks i Europa, Midt-Austen og Nord-Afrika. Timian er ein dvergbusk som kan verta eit par desimeter høg.
Remove ads
Artar
Fleire artar og underartar er registrerte i Noreg:[1][2]
- Bakketimian (T. pulegioides), nær truga (NT) i Raudlista 2021[3]
- Kryptimian (T. praecox), sårbar (VU),[3] med underartane
- Nominatunderarten hagekryptimian (T.p. ssp. praecox), framandart, låg risiko (LO)[4]
- Norsk timian (T.p. ssp. britannicus), sårbar (VU)[3]
- Småtimian (T. serpyllum), nær truga (NT),[3] med underartane
- Nominatunderarten smaltimian (T.s. ssp. serpyllum), kritisk truga (CR)[3]
- Tanatimian (T.s. ssp. tanaënsis), nær truga (NT)[3]
- Kryddertimian (T. vulgaris), framandart, ikkje risikovudert
- Austerriksk timian (T. odoratissimus), framandart, berre einskildfunn, ikkje risikovudert
Remove ads
Bruk

Kryddertimian og sitrontimian (T. ×citriodorus) vert mykje brukt som krydder. Småtimian og somme andre artar eigner seg derimot ikkje som krydder, men er populære hagevekstar.
Ein nytter timian mellom anna til å smakssetja kjøt, supper og stuingar. I fransk matlaging blir urta mellom anna brukt i bouquet garni og i Herbes de Provence. Timian er også viktig i karibisk og i middelhavsmat. Den jordanske krydderblandinga zahtar inneheld timian.
Timian har også vore brukt som medisinplante, mellom anna mot hoste og sår hals. Planten inneheld stoffet thymol. Dette verkar antiseptisk.
Remove ads
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads