Kassiteritt er den einaste tinnmalmen av tyding. Det er eit mineral som består av tinndioksid, SnO2, med teoretisk tinninnhald 78,6 %, men inneheld ofte ein del jarn og andre bestanddelar. Det er for det meste svart eller brunt, sjeldnare fargelaust eller gulraudt, med ljos strek og diamantglans. Mineralet er isotypt med rutil og pyrolusitt.
Kjappe fakta Generelt, Kategori ...
| Kassiteritt |
Kassiteritt med muscovitt, frå Xuebaoding i Huya i Pingwu i Mianyang i Sichuan i Kina (storleik: 100 x 95 mm, 1128 g) |
|
| Generelt |
|---|
| Kategori | Oksydmineral |
|---|
| Kjemisk formel | SnO2 |
|---|
| Strunz-klassifisering | 04.DB.05 |
|---|
| Krystallsymmetri | Tetragonal 4/m 2/m 2/m |
|---|
| Einingscelle | a = 4.7382(4) Å, c = 3.1871(1) Å; Z=2 |
|---|
| Identifikasjon |
|---|
| Farge | Svart, brunsvart, raudbrun, raud, gul, grå, kvit; sjeldan fargelaus |
|---|
| Krystallform | Pyramidisk, prismatisk, radielle trådaktige botryoidal skorper og konkresjonar; grov- til finkorna, massive |
|---|
| Krystallsystem | Tetragonal - Ditetragonal dipyramidal 4/m 2/m 2/m |
|---|
| Tvilling | Særs vanleg på {011}, som kontakt og penetrerande tvillingar, ledda; lamellert |
|---|
| Kløyv | {100} uperfekt, {110} utydeleg; delingar på {111} eller {011} |
|---|
| Brot | Undermuslig til Ujamn |
|---|
| Fastleik | Sprø |
|---|
| Mohs hardleiksskala | 6–7 |
|---|
| Glans | Diamantaktig til adamantin metallisk, strålande; kan vere feittete på brot |
|---|
| Strekfarge | Kvit til brunaktig |
|---|
| Transparens | Gjennomsiktig når lett farga, mørk material nær ugjennomsiktig; vanlegvis i sonar |
|---|
| Spesifikk vekt | 6.98 - 7.1 |
|---|
| Optiske eigenskapar |
|---|
| Optiske eigenskapar | Einaksa (+) |
|---|
| Brytingsindeks | nω = 1.990 - 2.010 nε = 2.093 - 2.100 |
|---|
| Dobbeltbryting | δ = 0.103 |
|---|
| Pleokroisme | Pleokroiske haloar er observert. Dikroisk i gul, grøn, raud, brun, vanlegvis svak, eller fråverande, men sterk til tider |
|---|
| Smeltbarheit | usmelteleg |
|---|
| Oppløyselegheit | uoppløyseleg |
|---|
| Kjelder | [1][2][3][4] |
|---|
Lukk
Finst primært vesentleg i greisen, på hydrotermalgangar og granittpegmatittar, dessutan i sand og grus på sekundære avsetningar. Verdas gruveproduksjon av tinn er på noko over 200 000 tonn med Brasil, Indonesia, Malaysia og Kina som dei viktigaste produsentlanda. Førekomstar i Europa er no av liten økonomisk tyding (Böhmen og Sachsen; gruvedrifta i Cornwall var viktig i bronsealderen). Kassiteritt er i Noreg mellom anna kjent i små mengder frå Bleikvassli gruver og frå Tørdal i Telemark.
