Tytebær
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Tytebær, tyting eller tyttebær (Vaccinium vitis-idaea)[1] er ein om lag 10 cm høg eviggrøn busk med krypande rotsystem, oppreiste skot og spreidde lêraktige blad med innrulla kant. Blomstrane er lysraude eller kvite og klokkeforma, og sit i endestilte klasar.
Tytebærlynget er ein nøysom plante, men for å setje frukt, treng han ikkje så lite lys. Dei beste tytebærstadene er difor nyhogde hogstflater på mark med låg bonitet, typisk på tørre furumoar. Tytebær et utbreidd over heile Norden og går i Jotunheimen opp til 1800 moh. Arten er kaldt-temperert og arktisk cirkumpolær.
Remove ads
Underartar

Det er to underartar av V. vitis-idaea, ein i Eurasia og ein i Nord-Amerika. Dei skil seg i storleiken på blada:
Remove ads
Eigenskapar og bruk
Tytebæret oppå tuva
Frå «Tytebæret» av Aa.O. Vinje |
![]() |
Tytebæret er raudt, og vert moge utpå hausten. Det inneheld rikeleg med organiske syrer, herunder konserverande benzosyre. Tytebærsyltetøy og tytebærsaft er derfor holdbar.
I eldre tid vart tytebærsaft bruka for oppbevaring av kjøt. Tytebær og tytebærsaft har vore bruka medisinsk, blant anna mot feber. Ein har òg koka te på tytebærblada.
Remove ads
Galleri
- Blome
- BærFoto: Philip Gabrielsen
- Blomar
- Tytebærsyltetøy
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads