Hasidisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hasidisme (ḥasidisk jødedom, ḥasidisme, av hebraisk חסידות, ḥasidut, 'fromskap') er ei rørsle innanfor askenasisk jødedom som legg stor vekt på religiøs vekking og den mystiske kabbalá-tradisjonen.
Rørsla oppstod på andre halvdelen av 1700-talet blant askenasiske jødar i Aust-Europa. Mange hasidiske jødar er kjenneteikna av klesdrakta som stammar frå dette samfunnet. Detaljar i klesdrakta skil ulike grupper frå kvarandre.
Israel ben Eliezer (1700–1760), kjend som Baal Shem Tov, er rekna som grunnleggjaren av rørsla. I dag er ho delt inn i fleire retningar leia av ein rebbe (rabbinar), ei stilling som ofte går i arv frå far til son. Soger om zaddikar, heilage menn, er også viktige.
Rørsla tek avstand frå moderne sionisme og i større eller mindre grad også frå staten Israel. Ein del nektar til dømes å bruka hebraisk som daglegspråk, ettersom dei reknar det som for heilage. Det finst likevel mange hasidiske institusjonar på israelsk territorium. Hasidiske jødar byrja busetja seg i området på 1700-talet.