’Phags-pa-skrift
From Wikipedia, the free encyclopedia
'Phags-pa-skrift (mongolsk: дөрвөлжин үсэг, dörvöljin üseg, «firkantskrift»; tibetansk: ཧོར་ཡིག་གསར་པ་, hor yig gsar pa, «ny mongolsk skrift»; kinesisk: 蒙古新字, měnggǔ xīnzì, «ny mongolsk skrift») var en abugida utviklet av den tibetanske lamaen Drogön Chögyal Phagpa for keiser Kublai-khan under Yuandynastiet i Kina som en forent skrift for alle språk innen Yuandynastiet.
I 1269 ble det mongolenes offisielle skriftsystem. Imidlertid klarte man ikke å få skriften særlig utbredt. Den opphørte fullt og helt da dynastiet ble styrtet av Mingdynastiet. Den utførlige dokumentasjonen om dens anvendelse gir moderne lingvister mange ledetråder tll hvordan kinesisk og andre asiatiske språk ble forandret i perioden.