Alf Prøysen
norsk visesanger og forfatter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Alf Prøysen (1914–1970) var en norsk visesanger og forfatter.
Alf Prøysen | |||
---|---|---|---|
Født | 23. juli 1914[1][2][3][3] Rudshøgda | ||
Død | 23. nov. 1970[1][2][3][3] (56 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skribent, komponist, barnebokforfatter, lyriker, sanger, plateartist | ||
Barn | Elin Prøysen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Språk | Norsk[4][5][6] | ||
Utmerkelser | Norsk kulturråds ærespris (1970) | ||
IMDb | IMDb | ||
Sine første dikt fikk han trykt i Arbeidermagasinet i 1938. Hans egentlige debut var novellersamlingen Dørstokken heme. Hedemarksfortellinger, som kom i 1945. Som plateartist debuterte han i 1947. Året etter, i 1948, kom en ny plate. Den inneholdt blant annet «Lillebrors vise», «Blåbærturen», «Pelles bursta» og flere andre viser som snart ble landskjente. Samme år kom også visesamlingen Drengstuviser. De første barnevisene utkom under tittelen Lillebrors viser i bokform i 1949. Prøysen var aktiv som dikter og utøver fram til han døde i 1970. Han utfoldet seg i bøker, aviser, på scene og grammofonplater, i radio og TV. Han virket også som oversetter.
De fleste fortellingene og sangene til Alf Prøysen foregår i et miljø som ligner på bygda hvor han vokste opp på Hedmarken i 1920- og 1930-årene, mellom gårdsarbeiderne på store gårder og mellom naboer og familiemedlemmer på husmannsplasser. Det er spesielt de tidligste tekstene hans som foregår i gårdsarbeidermiljøet. I 1960-årene handler sangene og fortellingene mer og mer om folk flest, uavhengig av om de er rike eller fattige.