Amalie Skram
norsk forfatter (1846–1905) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Amalie Skram (tidligere Berthe Amalie Alver; født 22. august 1846 i Bergen, død 15. mars 1905[13] i København) var en norsk forfatter, ansett for å være en av de fremste naturalistiske forfatterne i Norge.[14] Sammen med blant andre Alexander Kielland og Jonas Lie er hun en av de mest markante innen det moderne gjennombrudd. De fleste verkene hennes handlet om kvinner og deres private liv.
Amalie Skram | |||
---|---|---|---|
Født | Berthe Amalie Alver 22. aug. 1846[1][2][3] Bergen[4][5] | ||
Død | 15. mars 1905[1][6][3] (58 år) København[7][5] | ||
Beskjeftigelse | Forfatter | ||
Ektefelle | Bernt Ulrik August Müller (1864–1882)[8] Erik Skram (1884–1899)[8] | ||
Søsken | Johan Ludvig Alver | ||
Barn | Ludvig Müller Johanne Skram Knudsen Jacob Worm-Müller | ||
Nasjonalitet | Norge[9][10] | ||
Gravlagt | Bispebjerg Kirkegård | ||
Språk | Norsk,[11][12] dansk | ||
Pseudonym | -ie | ||
Periode | Naturalismen | ||
Notable verk | Hellemyrsfolket | ||
IMDb | IMDb | ||
I romanene sine ga hun en kritisk fremstilling av de sosiale forholdene i samtiden, men hun skrev også om det indre livet. I hennes mest kjente verk – Hellemyrsfolket – gir hun klart uttrykk for en naturalistisk holdning, men i senere verk som Sommer fra 1899 kommer en mer stemningsfull uttrykksmåte frem.
Fra hun debuterte i 1885 til hun døde i 1905, ga hun ut rundt 20 verk. Det meste er romaner, men noe er også noveller og skuespill. I tillegg skrev Skram en rekke litteraturanmeldelser i sitt arbeid som kritiker. Noen av verkene hennes er også filmatisert. Hun bodde i Danmark de siste 20 årene av livet.[15]