Angela Merkel
tysk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Angela Dorothea Merkel (født Kasner; 1954)[76] er en tysk fysiker og kristendemokratisk politiker (CDU). Hun var leder for sitt parti fra 2000 til 2018 og Tysklands forbundskansler fra 2005 til 2021. I 2007 var hun også president for Det europeiske råd.
Angela Merkel | |||
---|---|---|---|
Født | Angela Dorothea Kasner 17. juli 1954[1][2][3][4] (69 år) Eimsbüttel (Hamburg, Vest-Tyskland)[5] Hamburg[6][1][2][7] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, fysiker | ||
Akademisk grad | Diplom[1] doktorgrad i naturvitenskap[8][3] doktorgrad[9][10] | ||
Utdannet ved | Polytechnische Oberschule Templin (1961–)[11] Erweiterte Oberschule Templin (–1973)[11] Universitetet i Leipzig (1973–1978) (studieretning: fysikk, akademisk grad: diplom)[1][12][13][11] Akademie der Wissenschaften der DDR (1986) (akademisk grad: doktorgrad i naturvitenskap, doktorgradsveileder: Lutz Zülicke, doktorgradsavhandling: Examination of the mechanism of decays with singular bond breaking and calculation of their coefficient of reaction rate on the basis of quantum mechanical and statistical methods)[1][11] | ||
Doktorgrads- veileder | Lutz Zülicke[14] | ||
Ektefelle | Ulrich Merkel (1977–1982)[6][15][16] Joachim Sauer (1998–)[6][17][15][16] | ||
Far | Horst Kasner[6][2][16][11] | ||
Mor | Herlind Kasner[6][2][16][11] | ||
Søsken | Marcus Kasner[6] Irene Kasner[6] | ||
Parti | Christlich Demokratische Union (1990–)[1][2][18][19] Demokratischer Aufbruch (1989–1990)[1][2][18] Christlich-Demokratische Union Deutschlands (1990–1990)[2] | ||
Nasjonalitet | Tyskland (1990–)[16][20][21] Øst-Tyskland (–1990) (avslutningsårsak: Tysklands gjenforening) | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Atlanterhavsbroen[22]
Rotary Freie Deutsche Jugend Helmut Kohls fjerde regjering (1991–1994) Helmut Kohls femte regjering (1994–1998) Angela Merkels første regjering (2005–2009) Angela Merkels andre regjering (2009–2013) Angela Merkels tredje regjering (2013–2018) Angela Merkels fjerde regjering (2018–2021) | ||
Utmerkelser | 69 oppføringer
Karlsprisen (2008)[23]
Storkors av Solordenen (2008)[24] Storkorset av Infante Dom Henriks orden (2009)[25] Presidentens frihetsmedalje (2011)[26][27] Eric M. Warburg-prisen (2009)[28] Deutscher Medienpreis (2009)[29] Leo-Baeck-medaljen (2010)[30] Heinz-Galinski-prisen (2012)[31] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2006)[32] Leo-Baeck-prisen (2007) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2008) Jawaharlal Nehrus pris (2009)[33] Indira Gandhi-prisen (2013)[34] Robert Schuman-medaljen (2007) Abraham Geiger-prisen (2015)[35] Årets person i Time (2015) Æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2016)[36][37] Republikkens orden (2015)[38] Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2007)[39] Stara Planina-ordenen Abdulaziz-ordenen Sheik Zayeds orden Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (2008)[12] Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2007) Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven (2017) Æresdoktor ved universitetet i Gent (2017) Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv (2011)[40] Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (2015)[41] Æresdoktor ved Babeș-Bolyai-universitetet (2010)[42] Æresdoktor ved Universitetet i Bern (2009)[43] Æresdoktor ved Harvard University (2019)[44] Lucius D. Clay Medal (2009) Henry A. Kissinger Prize (2020)[45] Honorary doctor of Comenius University (2014) Honorary doctor of the D. Mendeleev University of Chemical Technology of Russia Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1996) Æresdoktor ved Teknisk Universitet i Wrocław (2008)[46] Presidential Medal of Distinction (Israel) (2014)[47] Ehrenplakette des Bundes der Vertriebenen (2014) Wilhelm Leuschner-medaljen (2014) Årets person i Financial Times (2015)[48] Four Freedoms Award - Freedom Medal (2016) Vytautas den stores orden (2017)[49] Eugen Bolz Prize (2017)[50] 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2019)[51] Honorary citizen of Templin (2019)[7][52] Trestjerneordenen (2019)[53] Æresdoktor ved Handelshochschule Leipzig (2019)[54] Buber-Rosenzweig-medaljen (2020)[55] 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2021)[56] Æresdoktor ved Johns Hopkins University (2021)[57][58] Gjenfødelsesordenen (2021)[59] Frihetsordenen (2021)[60] Storbånd av Leopoldsordenen (2021)[61] Storkors av Æreslegionen (2021)[62] Storkors av Den nederlandske løves orden (2021)[63] Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2022)[64] Nansenprisen (2022)[65][66] Storkors i særlig utførelse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2023)[67][68][69] Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2023)[70][71] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2021)[25] Den bayerske fortjenstorden (2023)[72][73] European Civil Rights Prize of the Sinti and Roma (2021)[74] Preis für Verständigung und Toleranz (2011)[75] Storkjede av Infante Dom Henriks orden Ordenen for enestående tjenester Storkors av den luxemburgske Fortjenstordenen Vision for Europe Award Charles V European Award | ||
Nettsted | www | ||
Tysklands forbundskansler | |||
22. november 2005–8. desember 2021 | |||
Regjering | Merkel I, Merkel II, Merkel III, Merkel IV | ||
Forgjenger | Gerhard Schröder | ||
Etterfølger | Olaf Scholz | ||
CDUs leder | |||
10. april 2000–7. desember 2018 | |||
Forgjenger | Wolfgang Schäuble | ||
Etterfølger | Annegret Kramp-Karrenbauer | ||
Tysklands miljø- og atomsikkerhetsminister | |||
17. november 1994–26. oktober 1998 | |||
Regjering | Kohl V | ||
Forgjenger | Klaus Töpfer | ||
Etterfølger | Jürgen Trittin | ||
Tysklands familieminister | |||
18. januar 1991–17. november 1994 | |||
Regjering | Kohl IV | ||
Forgjenger | Hannelore Rönsch | ||
Etterfølger | Claudia Nolte | ||
Signatur | |||
Merkel ble politisk aktiv etter den demokratiske revolusjonen i det tidligere DDR i 1989. Hun meldte seg inn i partiet Demokratischer Aufbruch, og ble pressetalskvinne i Lothar de Maizières kristeligdemokratiske regjering i DDR.
Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble hun valgt inn i Forbundsdagen for delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Hun var en nær medarbeider av daværende forbundskansler Helmut Kohl, og i 1990 ble hun minister for kvinner og ungdom, og deretter miljø- og atomsikkerhetsminister, inntil Kohls koalisjonsregjering (CDU/FDP) gikk av, etter valget i 1998.
Merkel ble nestleder i CDU i 1991, og i 1998 generalsekretær i partiet. I 2002 ble det avslørt at CDU hadde tatt imot ulovlige pengegaver, men Merkel tok avstand fra dette, og særlig fra Helmut Kohls fortielse av hvor pengene kom fra. Daværende partileder Wolfgang Schäuble måtte gå, og Merkel ble valgt til partileder.
Hun tok over som opposisjonsleder i Forbundsdagen i 2002. Etter valget i 2005 avløste hun Gerhard Schröder som kansler, og dannet regjering i storkoalisjon med SPD (Merkel I). Merkel var den første kvinne i denne stillingen. Etter forbundsdagsvalget i 2009 gikk CDU-CSU i koalisjon med Freie Demokratische Partei (FDP), og Merkel dannet sin andre regjering, Merkel II. Valget i 2013 førte til en ny storkoalisjon med SPD, og Merkel ble kansler for sin tredje periode (Merkel III). Etter valget i 2017 gikk det 171 dager før Angela Merkels fjerde regjering kunne tiltre 14. mars 2018, bygget på en koalisjon i Forbundsdagen mellom CDU/CSU og SPD.
Merkel var sitt partis kandidat som forbundskansler ved valget i 2017. Kansleren velges av Forbundsdagen. Med sine 5 860 dager som forbundskansler har Merkel bare Helmut Kohl foran seg på listen over forbundskanslere med lang styretid (Han var kansler i 5 869 dager).
Merkel hadde som president i Det europeiske råd, en nøkkelrolle i forhandlingene om Lisboa-traktaten og utarbeidelsen av Berlin-erklæringen. Hun har forbedret Tysklands tradisjonelt gode forhold til USA, etter uenigheten om Irakkrigen under forgjengeren Gerhard Schröder. I innenrikspolitikken har helsereform, energipolitikk og asylpolitikk vært sentrale temaer.
Hun har mottatt flere priser for sitt arbeid for blant annet demokrati, menneskerettigheter, miljøvern og europeisk samarbeid, blant annet Karlsprisen. Forbes Magazine utpekte henne hvert år fra 2006 til 2009 til den mektigste kvinnen i verden. Hun ble kåret til «årets person» av magasinet Time i 2015.