Anselm av Canterbury
italiensk erkebiskop av Canterbury / From Wikipedia, the free encyclopedia
Anselm (født ca. 1033 i Aosta, død 21. april 1109 i Canterbury i England) var en italiensk filosof, teolog og erkebiskop av Canterbury. Han regnes som skolastikkens grunnlegger. Han er mest kjent for sitt ontologiske gudsbevis og den objektive forsoningslære. Som erkebiskop av Canterbury arbeidet Anselm for kirkens frihet.
St. Anselm Erkebiskop | |||
---|---|---|---|
Født | Ca. 1033 Aosta, Italia | ||
Død | 21. april 1109 Canterbury | ||
Beskjeftigelse | Filosof, teolog, romersk-katolsk prest, erkebiskop, skribent | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Canterburykatedralen | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | 1494 | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
Festdag | 21. april | ||
Se også | Ekstern biografi | ||
Vernehelgen | - | ||
I kunsten | Med et skip | ||
Anselm skrev øvelser og meditasjoner helt i overensstemmelse med klosterlitteraturen, men dertil kom et nytt spekulativt element. Anselm kjennes for formuleringen Credo ut intelligam (latin: «jeg tror fordi jeg kan erkjenne»). Det har forbindelse til pave Gregor den store (540-604) og den tidligere tradisjon med at troen, som hos Gregor først og fremst er hjertets sak, kommer først, men dertil en ny lyst til også at forstå trosinnholdet og forklare rasjonelt hvorfor man tror, og mer konkret hva man tror. I den forstand skjedde der noe nytt i Anselms periode på terskelen av 1100-tallet.[1]
Den katolske kirke ærer ham som helgen.