Yasir Arafat
palestinsk politiker og fredsprisvinner / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:محمد عبد الرحمن عبد الرؤوف عرفات القدوة الحسيني), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929[13] i Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten,[14] og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959.[15] Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.
Yasir Arafat | |||
---|---|---|---|
Født | محمد ياسر عبد الرحمن عبد الرؤوف عرفات 4. aug. 1929[1][2][3] Kairo (Egypt)[2] | ||
Død | 11. nov. 2004[1][4][2][5] (75 år) Clamart[2] Percy militærsykehus[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, sivilingeniør | ||
Utdannet ved | Universitetet i Kairo (1944–1950) (studieretning: byggeteknikk, akademisk grad: bachelorgrad) | ||
Ektefelle | Suha Arafat (1990–2004) | ||
Søsken | Khadija Arafat Fathi Arafat | ||
Parti | Fatah | ||
Nasjonalitet | Palestina | ||
Gravlagt | Mukata | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1999)[7]
Nobels fredspris (1994) (sammen med: Yitzhak Rabin, Shimon Peres)[8][9] Jawaharlal Nehrus pris (1988)[10] Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1993) Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid Doublespeak Award (1975) Storkors med kjede av Det gode håps orden (1998)[11] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (1999) Ordenen Playa Girón Honorary doctor of the University of Patras[12] Republikkens orden Alaouite-ordenen 1. klasse av Den hvite løves orden Grand Collar Of The State Of Palestine (2018) | ||
President i Den palestinske selvstyremyndigheten | |||
5. juli 1994 – 11. november 2004 | |||
Etterfølger | Mahmoud Abbas | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1994 |
Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.[16]
Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.
Sent i 2004, etter å ha vært innesperret i sitt hovedkvarter i Ramallah i over to år av den israelske armeen, ble Arafat syk og falt i koma. Arafat døde den 11. november 2004, i en alder av 75 år. Dødsfallet skapte stor sorg blant det palestinske folket, og det ble spekulert hyppig i media om potensielle dødsårsaker. Den eksakte dødsårsaken er fortsatt ukjent, og selv om legene snakket om idiopatisk trombocytopenisk purpura og skrumplever, ble det ikke foretatt noen obduksjon.