From Wikipedia, the free encyclopedia
Aristide Cavaillé-Coll (født 4. februar 1811, død 13. oktober 1899) var en fransk orgelbygger. Han anses som en av de fremste orgelbyggerne på attenhundretallet. Hans banebrytende håndverk og design la en solid standard for orgelbyggingen videre inn i starten på nittenhundretallet. Orgelbyggerbevegelsen forsøkte å vende tilbake til barokkstilen innenfor orgelbygging, men mot slutten av nittenhundretallet ble Cavaillé-Colls design igjen brakt på moten.
Aristide Cavaillé-Coll | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1811[1][2][3][4] Montpellier | ||
Død | 13. okt. 1899[2][4][5][6] (88 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Orgelbygger, musikkinstrumentmaker | ||
Far | Dominique Cavaillé-Coll | ||
Søsken | Vincent Cavaillé-Coll | ||
Barn | Emmanuel Cavaillé-Coll | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Utmerkelser | Ridder av Sankt Gregor den stores orden Sankt Sylvester-ordenen Offiser av Æreslegionen[7] | ||
Signatur | |||
Etter hans død videreførte svigersønnen, Charles Mutin, håndverkstradisjonen inn i det tyvende århundret.
Cavaillé-Coll ble født i Montpellier i Frankrike, inn i en familie med en lang rekke av orgelbyggere. Han viste tidlig et stort talent for mekanisk design, noe han gjorde om til utsøkt håndverk under konstruksjonen og byggingen av sine verdensberømte instrumenter. Det sies at orgelbyggingen defineres i tiden før, og tiden etter Cavaillé-Coll. Han bygget "symfoniske orgler", noe som innebærer at orglene kan gjenskape lyder og toner fra andre instrumenter, og kombinere dem.
Hans aller største, og mest berømte orgel er i Saint-Sulpice, i Frankrike. Med sine 100 stemmer og fem manualer, er dette instrumentet en kandidat til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
César Franck sa i sin tid om det beskjedne Cavaillé-Coll-instrumentet ved Église St.-Jean-St.-François i Paris ord som oppsummerte alt byggmesteren prøvde å gjøre: «Mon nouvel orgue? C'est un orchestre!» (Mitt nye orgel? Det er et orkester!)
Cavaillé-Coll var velkjent for sine økonomiske problemer. Byggingen av hans orgler, som ikke ante sidestykke på den tiden, var ikke nok til å balansere bedriftens økonomi.
I 1898 arvet svigersønnen hans, Charles Mutin, bedriften. Han fortsatte med orgelbygging, men i løpet av den andre verdenskrig hadde bedriften så godt som forsvunnet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.