Athy
From Wikipedia, the free encyclopedia
Athy (irsk: Baile Átha Í) er en irsk markedsby i sør-vest i grevskapet Kildare i provinsen Leinster. Byen er lokalisert hvor elven Barrow møter kanalen Canal Grande, omtrent 72 km sørvest for Dublin. Ved folketellingen i 2016 hadde byen en befolkning på 9 677 innbyggere,[1] noe som gjør Athy til den 6. største byen i Kildare og den 50. største i Irland, med en vekstrate på omtrent 60 prosent siden folketellingen i 2002.
| Athy | |||
|---|---|---|---|
| Baile Átha Í (ga) | |||
 Broen Crom-a-Boo og festningen White's Castle (fra 1417) ved elven Barrow | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Leinster | ||
| Grevskap | Kildare | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Barrow Grand Canal (Irland) | ||
| Tidssone | WET | ||
| Areal | 24,82 km² | ||
| Befolkning | 9 677 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 71 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Athy Athy (Irland) | |||
 Athy 52°59′N 6°59′V | |||
Athy eller Baile Átha Í er oppkalt etter Ae, en keltisk høvding fra det 2. århundre e.Kr., som sies å ha blitt drept ved vadestedet over elven, og dermed ga byen sitt navn, Baile Átha Í, «[byen ved] vadestedet til Ae».[2][3]
The Letters of the Ordnance Survey (1837) bemerket at «Byen kalles nå av de få gamle menneskene som snakker irsk der og i Queen's County [[[Laois (grevskap)|Laois]]], «baile átha Aoi», uttales Blahéé, der éé står for engelsk ee [i:] som forklart av en note skrevet med blyant på irsk som Blá thí.»[4]
Den ble reist en festning ved Rheban, 5,4 km nerdvest for Athy i den normanniske perioden og framover. Festningen skiftet eier flere ganger.
Byen i Athy utviklet seg fra en anglo-normannisk bosetning fra 1100-tallet til en viktig høyborg til de lokale eiendommene til FitzGerald-jarlene i Kildare, som bygde og eide byen i århundrer. Det var dårlige levekår i den tidlige middelalderbyen som gjorde det vanskelig å tiltrekke seg nye landsbyboere. Hytter sto tett sammen og landsbyboerne kjempet under den tredoble terroren av pest, tidlig død og angrep fra de innfødte irerne. Athys beliggenhet gjorde den spesielt sårbar for angrep. Det synes som byen fikk en bymur til forsvar innen 1297.[5]
Athy Priory, et dominikanerkloster, ble grunnlagt i 1253. Konverteringen av kong Henrik VIII av England til den protestantiske troen og hans nye rolle som øverste leder av kirken på bekostning av paven førte til at alle religiøse hus i Irland mellom 1535 og 1540 ble undertrykt. Det dominikanske klostret i Athy ble konfiskert 19. august 1539.[5]
De irske forbundskrigene, også kalt Elleveårskrigen, på 1640-tallet utfoldet seg på mange arenaer over hele Irland, og Athy, i en periode på åtte år, var et av krigssentrene som involverte royalistene, parlamentarikerne og forbundskrigerne. Byen ble bombardert av kanonild mange ganger, og dominikanerklosteret, de lokale festningene og byens bro (datert fra 1417) bukket under for beskytningen. Den nåværende broen, Crom-a-Boo-broen, ble bygget i 1796,[6] med grunnsteinen lagt av hertugen av Leinster.[7]
Det første bycharter er fra 1515 og rådhuset ble bygget på begynnelsen av 1700-tallet. Fullførelsen av Canal Grande i 1791, som knyttet kanalen med elven Barrow her, og ankomsten av jernbanen i 1846, illustrerer viktigheten av byen som et kommersielt sentrum. Fra tidlig i historien var Athy en garnisonby lojal mot kronen. Engelske garnisoner oppholdt seg i brakkene i Barrack Lane etter Krimkrigen og bidro sterkt til byens handel. Det var et hjem for engelske soldater i århundrer, og det var flere frivillige soldater til den første verdenskrigen i 1914–1918 enn fra noen annen by av tilsvarende størrelse i Irland.
Fra de første offisielle opptegnelsene i 1813 med en befolkning på 3 192 innbyggere; 4 494 innbyggere i 1837;[8] 4 886 i 1891; nye folketellinger i 1926–1946, og 1951–1961 var Athy den største byen i Kildare. Folketellingen for 2016 fastslo befolkningen i Athy til 9 677.[1]
Den 2. juli 1903 gikk Gordon Bennett Cup-løpet gjennom Athy. Det var det første internasjonale motorløpet som ble arrangert i Storbritannia eller Irland. Automobile Club of Great Britain and Ireland ønsket at løpet skulle arrangeres på de britiske øyer, og Irland ble foreslått som arena ettersom bilrace var ulovlig på britiske offentlige veier. Etter litt lobbyvirksomhet og endringer i lokale lover, ble grevskapet Kildare valgt, blant annet ettersom veiene her var rette og med få svinger, noe man mente var en sikkerhetsmessig fordel.
Som et kompliment til Irland valgte det britiske laget å kjøre i irske fargen grønn som dermed ble kjent som i England ble kjent som «British racing green».[9][10] Løpet på 528 km ble vunnet av den belgiske syklisten Camille Jenatzy, som kjørte en Mercedes.[11]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
