Avtaleloven

Norsk lov / From Wikipedia, the free encyclopedia

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer, oftest kalt avtaleloven, (forkortet avtl.) er en norsk lov som regulerer inngåelse av avtaler, fullmakter osv., og som bestemmer hva som skal til for at en avtale skal anses for ugyldig. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 1. mai 1918.

Quick facts: Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og ...
Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer
Avtaleloven
Coat_of_arms_of_Norway.svg
TypeLov
VirkeområdeNorge
Vedtatt1918
Nettsidelovdata.no
Close

Som det fremkommer av lovens paragraf 1, er loven fravikelig (deklaratorisk) i den forstand at man kan inngå avtaler om at andre regler enn avtalelovens regler skal gjelde for et forhold. Loven fravikes også hvis det kan bevises at andre regler gjelder som sedvanerett.

Loven er delt i fire kapitler med hvert sitt delområde:

  1. Om avslutning av avtaler
  2. Om fuldmagt
  3. Om ugyldige viljeserklæringer
  4. Slutningsbestemmelser