Bankkrisen på Færøyene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bankkrisen på Færøyene var en truende konkurs i Færøyenes største banker, Føroya Banki og Sjóvinnubankin, mellom 1992 og 1994. Krisen var foranlediget av en ekspansiv økonomisk politikk og store investeringer i fiskeriene på Færøyene på 1980-tallet. Fallende priser og innskrenkninger av fiskerettigheter i andre lands farvann i slutten av 1980-årene gjorde at investeringene ikke kunne forrente seg. Snart kom store konkurser i fiskeindustrien og fiskeflåten. I løpet av 1992 og 1993 falt lønningene på Færøyene med 20 %, og 4 200–4 500 (10 %) var arbeidsledige. 10 % av befolkningen utvandret, halvparten av dem til Danmark, og mange har aldri kommet tilbake. Føroya Banki og Sjóvinnubankin måtte tilføres kapital fra den danske staten og settes under administrasjon; Lagtinget måtte i løpet av ett år låne 2,7 milliarder danske kroner. Bankene måtte fusjonere i 1994. Bankkrisen førte til et anspent forhold mellom Færøyene og Danmark, fordi Lagtinget mente at det ikke var godt nok informert om alvoret.