Baskisk-islandsk pidgin
From Wikipedia, the free encyclopedia
Baskisk-islandsk pidgin var et pidginspråk med innflytelse fra baskisk, germanske språk og romanske språk. Det er dokumentert i fire ordlister i islandske håndskrifter fra 1600- og 1700-tallet. Språket ble sannsynligvis benytta ved møter mellom baskiske sjømenn og folk i kysttraktene rundt Nord-Atlanteren, blant annet lokalbefolkninga i Vestfirðir nordvest på Island.
Baskisk-islandsk pidgin | |||
---|---|---|---|
Brukt i | Island | ||
Region | Nord-Atlanteren | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Baskiskbasert pidginspråk | ||
Språkkoder | |||
Glottolog | icel1248 |
Det er usikkert hvor pidginspråket oppsto. Det kan stamme fra Island, men på grunn av innslaga fra flere andre europeiske språk, er det mer trolig at det utvikla seg et annet sted og at baskerne brakte det med seg til Island, hvor det seinere ble skrevet ned. Det baskisk-islandske pidginspråket er ikke en blanding av baskisk og islandsk, men en blanding av baskisk og flere andre språk. Navnet har det fått fordi det ble skrevet ned på Island og ble oversatt til islandsk.
Dokumentet AM 987 4to, som blir oppbevart hos Árni Magnússon-instituttet for islandske studier i Reykjavík, inneholder to av de baskisk-islandske ordlistene med innslag av pidginspråket: Vocabula Gallica («Franske ord») og Vocabula Biscaica («Bizkaiiske ord»). Den tredje ordlista er ei løs side i dokumentet JS 284 8vo, som oppbevares på Islands nasjonal- og universitetsbibliotek, mens den fjerde befinner seg på Houghton-biblioteket ved Harvard University.