Byråkrati
hierarkisk organisert beslutningstaking / From Wikipedia, the free encyclopedia
Byråkrati (av fransk bureau «kontor» og gresk -κρατία kratía «styre») er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med nøye avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler, og der alle ansatte («byråkrater») er ansvarlige overfor ledelsen for at beslutningene er i henhold til regelverket. Hensikten med byråkrati er å sikre likebehandling av like saker og stor grad av detaljkontroll fra ledelsen.
I 1801 utga den franske skribenten Louis-Sébastien Mercier[1] boken Néologie, en liste over nyord som den franske revolusjon hadde introdusert. Mercier var selv opphav til en rekke nydannelser, deriblant ordet «byråkrat»,[2] kanskje hans varigste minnesmerke i moderne språk.
Byråkratisk organisasjonsform er en forutsetning for at offentlig forvaltning skal kunne fungere[trenger referanse]. Men en finner også trekk av byråkratisk organisering i (større) private bedrifter. Vektlegging av korrekt prosedyre og fremgangsmåte fører ofte til at byråkratisk organisasjonsform blant annet er kritisert for å bruke unødvendig mye tid på å fatte en avgjørelse. Derfor brukes ordet «byråkrati» i dagligspråket oftest som et nedsettende uttrykk for tungvint saksbehandling.
Innen samfunnsvitenskap brukes ordet «byråkrati» verdinøytralt som et faguttykk for organisasjoner som fremviser byråkratiske trekk.
For jurister er en byråkratisk organisasjonsform ofte regnet som naturligste og riktigste måte å styre en organisasjon på[trenger referanse]. Dette fordi jussens metode og innebygde verdisyn tilstreber flere av de samme idealene som byråkratiske organisasjoner er satt til å ivareta[trenger referanse]. Jurister var også dominerende i alle etater i sentralbyråkratiet inntil sosialøkonomer og statsvitere begynte å gjøre seg gjeldende i etterkrigstiden også i disse etatene.