C (programmeringsspråk)
From Wikipedia, the free encyclopedia
C er et imperativt programmeringsspråk som støtter strukturert programmering. Med dette språket er det mulig å uttrykke seg svært maskinnært til høynivåspråk å være. Til forskjell fra lavnivåspråkene kan C-kode kompileres for de fleste maskiner. Siden en både kan uttrykke seg maskinnært og samtidig enkelt flytte programmer mellom ulike maskiner, kan en si at C inntar et mellomnivå mellom høynivåspråk og lavnivåspråk, som er årsaken til at C av og til kalles et «portabelt assemblerspråk».
C | |||
---|---|---|---|
Tilblivelse | 1972 | ||
Paradigme | Multi-paradigme: Imperativ programmering, strukturert programmering, prosedyrisk programmering | ||
Designet av | Dennis Ritchie | ||
Utviklet av | Bell Labs, Dennis Ritchie, American National Standards Institute, ISO, Ken Thompson | ||
Typetildeling | manifest, svak | ||
Filendelse(r) | .c, .h | ||
OS | Microsoft Windows, Unix-liknende | ||
Påvirket av | |||
ALGOL 68, B, assembler, Fortran, PL/I, CPL, BCPL, Algol 60, ALGOL |
Språket ble utviklet fra 1969 til 1973 av Dennis Ritchie (1941–2011), en amerikansk ingeniør ved AT&T Bell Laboratories. Språket ble utviklet i forbindelse med implementasjonen av operativsystemet UNIX, og er så anvendelig at det brukes til de fleste oppgaver. Mange andre språk har en syntaks som ligner på C, slik som Perl og Java, men oppbyggingen av disse språkene er annerledes. Direkte etterfølgere av C er det objektorienterte C++ og senere også Objective-C.