Lit de parade
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lit de parade (fransk uttale: [lidәparạd], «paradeseng») eller castrum doloris («sørgeplattform») er en betegnelse for det å plassere liket av en avdød person, fortrinnvis en kjent person med stor betydning, slik at folk kan få anledning til å se liket og vise vedkommende den siste ære.
I katolske land er dette vanlig praksis, og avdøde paver blir rutinemessig lagt på lit de parade. I USA er lit de parade en ære som i første rekke tilkommer avdøde presidenter, blant disse Abraham Lincoln (1809–1865) og John F. Kennedy (1917–1963). Også den norskfødte fagforeningsmannen Andrew Furuseth (1854–1938) ble vist denne æren i Washington D.C..
Edvard Grieg (1843–1907) lå på lit de parade i Bergen kommunale sykehus på Engen 8. september 1907, dagen før gravferden.
Den russiske revolusjonslederen Vladimir Lenin (1870–1924) ble balsamert allerede da han lå på lit de parade. Siden ble kroppen stilt ut i et mausoleum på Den røde plass i Moskva, dit det fortsatt valfarter folk for å se. Slik gravdyrkelse er ellers mest kjent fra religiøse forhold.[1]
Likvake er en skikk som i Norge ble praktiset fram til 1800-tallet. Under likvake våket noen over liket i kista fram til begravelsen. I våkestua kunne det være lystig dans, kanskje for å skremme onde makter. Syning gir pårørende og kjente mulighet til å se den avdøde på sykehuset, hjemme eller i kapellet før gravferdsseremonien.
- Komponisten Edvard Grieg (1843–1907) på paradeseng i Bergen i september 1907.
- Den norske maleren Edvard Munch (1863–1944) på lit de parade, høytidelig, seremoniell likvake, på Ekely i Oslo.Foto: Nasjonalbiblioteket
- Den indiske frigjøringslederen Mahatma Gandhi (1869–1948) på lit de parade i Dehli etter snikmordet.
- Ronald Reagan (1911–2004), tidligere amerikansk president, på lit de parade (lying in state) i rotundaen i United States Capitol i Washington, D.C. juni 2004.