Christian Vs Norske Lov
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kong Christian Den Femtis Norske Lov ble vedtatt 15. april 1687 og trådte i kraft på mikkelsdag 29. september 1688.
Christian Vs Norske Lov | |||
---|---|---|---|
Type | Lov | ||
Virkeområde | Norge | ||
Myndighet | Justis- og beredskapsdept. | ||
Vedtatt | 15. april 1687 | ||
I kraft | 29. september 1688 | ||
Nettside | lovdata.no |
Christian Vs Norske Lov baserte seg på Danske Lov, men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske økonomiske interesser.[1] Det norske forarbeidet med å få revidert hadde startet med forslag fra Jens Bjelke om å revidere lovverket. Stattholderne Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve støttet også bestrebelsene, men først i 1680 kom en lovkommisjon i gang.
Loven inneholdt en rekke særbestemmelser som atskilte seg fra den tilsvarende Danske Lov, særlig innen stedlige forhold som jordleie, familiens eiendomsrett til jord, arverett, jakt- og fiskerett, handelsregulering og militære forhold.[2]
Loven sa at barn født av trolovede foreldre skulle døpes på linje med barn født av gifte foreldre, også om barnefaren døde før ekteskap var inngått. «Egtebarn skal det og holdis for, som af Fæstefolk fødis, dersom de have været trolovede, og Vielsen haver været berammet, og Fæstemanden døer forinden, med saa Skiel at det kand bevisis og forfaris, at Barnet er avlet siden Forældrene vare af Præsten trolovede.»[3]