Curd Jürgens
From Wikipedia, the free encyclopedia
Curd Gustav Andreas Gottlieb Franz Jürgens, i den engelsktalende verden kjent som Curt Jurgens, (født 13. desember 1915 i München, død 18. juni 1982 i Wien) var en tyskfødt skuespiller og sanger. Han fikk østerriksk statsborgerskap i 1946.
Curd Jürgens | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Curd Gustav Andreas Gottlieb Franz Jürgens 13. des. 1915[1][2][3][4] ![]() Solln | ||
Død | 18. juni 1982[1][2][3][4]![]() Wien[5] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Judith Holzmeister (1947–1955) Eva Bartok (1955–1956) | ||
Far | Curd Jürgens | ||
Nasjonalitet | Tyskland Østerrike | ||
Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Utmerkelser | Kainz-medaljen Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Aktive år | 1935– | ||
IMDb | IMDb | ||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1d/Bundesarchiv_B_145_Bild-F034157-0019%2C_Bonn%2C_Bundeskanzler_Brandt_empf%C3%A4ngt_Schauspieler.jpg/640px-Bundesarchiv_B_145_Bild-F034157-0019%2C_Bonn%2C_Bundeskanzler_Brandt_empf%C3%A4ngt_Schauspieler.jpg)
Jürgens debuterte på film i 1935, og fikk et internasjonalt gjennombrudd i Helmut Käutners Djevelens general (1955) og, mot Brigitte Bardot, i Og Gud skapte kvinnen (1956). Jürgens medvirket siden i et bredt spekter av internasjonal film, bl.a. Vertshuset den sjette lykke (1958), hvor han spilte mot Ingrid Bergman, og Lord Jim (1964). Han spilte en skurkerolle i James Bond-filmen Spionen som elsket meg (1977).[6] Jürgens spilte inn flere grammofonplater med suksess på bestselgerlistene i Tyskland og Sveits. Han fremførte bl.a. Die Moritat von Mackie Messer fra Tolvskillingsoperaen.
Curd Jürgens ble arrestert under den andre verdenskrigen etter å kommet i konflikt med bror til Gestaposjef Ernst Kaltenbrunner. Politisk var han erklært tilhenger av Willy Brandt. Han var gift fem ganger. Curt Jürgens er begravet på Wiener Zentralfriedhof (32C-54). Begravelsen 22. juni 1982 samlet 3 000 tilhengere klokken 21 om kvelden, og ble overfløyet av en æresskvadron fra det østerrikske luftvåpen.