Damptrykk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Når en væske lukkes inne i et tett kammer, vil noe av væsken fordampe ved at molekyler river seg løs og går over i gassform, og det oppstår en utveksling av molekyler mellom gass og væske, inntil det er en likevekt, slik at det pr. tidsenhet går like mange molekyler den ene som den andre vegen. Det trykket gassen har på dette stadiet, kalles metningstrykket eller likså godt bare damptrykket for vedkommende stoff ved den gitte temperaturen. Trykk som måles før metning inntreffer, omtales oftest som gasstrykk.
Hvis væsken varmes opp, vil mer stoff fordampe og damptrykket stiger. Blir dette like stort som lufttrykket, vil væsken koke. Metningstrykket for vanndamp i luft er i praksis uavhengig av tilstedeværelsen av de andre komponentene som oksygen og nitrogen. Øker vanndampens trykk, må partialtrykkene fra disse andre komponentene avta for at det totale lufttykket skal forbli det samme.
Et flytende stoff som har et høyt damptrykk ved normal temperatur, omtales ofte som flyktig. Hvis en slik væske fortynnes, vil dens damptrykk reduseres som beskrevet ved Raoults lov. På samme måte vil en væske som består av flere flyktige komponenter, gi opphav til en damp som er en blanding av de samme komponentene. Partialtrykket til hver av dem er gitt ved en utvidet form av Raoults lov.
Også faste stoff har et damptrykk. Det kan defineres som gasstrykket som oppstår når sublimasjon og avsetning (deposisjon) er i likevekt. For de aller fleste faste stoff er gasstrykket svært lavt og vanskelig å måle. Ett viktig unntak er is.