Daniel Guérin
fransk historiker og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Daniel Guérin (født 19. mai 1904, død 14. april 1988) var en fransk anarkistisk aktivist og forfatter, best kjent for sitt verk L'anarchisme. De la doctrine à l'action (1965), utgitt på norsk som Anarkismen: fra idé til handling (1969, andre opplag 1977), en sosialistisk, klassekamp-orientert anarkisme.[5] Han redigerte også tekstsamlingen Ni Dieu, Ni Maître («Verken Gud eller herre», 1965) med skrifter om bevegelsens ideer og tanker, fra de første skriftene til Max Stirner på midten av 1800-tallet og framover til midten av 1900-tallet, inkludert de klassiske anarkistiske teoretikere som Proudhon, Bakunin, Kropotkin og Malatesta. Guérin er også kjent for sin opposisjon og motstand til nasjonalsosialisme, fascisme og kolonialisme, i tillegg til sin støtte for anarko-syndikalistiske Confederación Nacional del Trabajo (CNT) under den spanske borgerkrigen, og for hans forsvar for fri kjærlighet og homofili.
Daniel Guérin | |||
---|---|---|---|
Født | 19. mai 1904[1][2][3][4] Chinon | ||
Død | 14. apr. 1988[1][2][3][4] (83 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, anarkistisk aktivist | ||
Far | Marcel Guérin | ||
Barn | Anne Guérin | ||
Parti | Parti socialiste unifié Workers and Peasants' Socialist Party Section française de l'Internationale ouvrière | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Språk | Fransk | ||
Medlem av | Fédération communiste libertaire Organisation révolutionnaire anarchiste Union des travailleurs communistes libertaires | ||
Notable verk | Anarchism: From Theory to Practice |
Guérin var involvert i de strømninger i Frankrike som kritiserte en såkalt «syntetisk» anarkisme (som vil favne alle former for anarkisme i én og samme organisasjon) til fordel for en enhetlig klassekamporientert organisasjon. Guérin, som opprinnelig var trotskist, var innom anarkokommunistiske Fédération Communiste Libertaire på 1950-tallet, og holdt kontakt med folk derfra like fram til begivenhetene i mai 1968, som i sitt kjølvann førte til en reorganisering i nye «frihetlig kommunistiske» organisasjoner som Guérin skulle delta i, for å ende opp i organisasjonen Alternative Libertaire.[5] Som forfatter var han produktiv med et stort antall utgivelser fra 1922 og fram til 1983.