Danmarks riksvåpen består av et skjold med på en gull bunn tre blåløver med røde tunger, gull åpne kroner på hodene og omgitt av ni røde hjerter. På skjoldets øvre kant er det en stilisert kongekrone som har kronring med blader, bøyler og rikseple.
Riksvåpenet benyttes av staten som kjennetegn på statlig myndighet og som dekorasjon. Det gamle store våpenet med flere felter, farger og våpenfigurer, har siden 1959 vært kongevåpen og kjennetegn for monarken. Begge våpnene er rettsbeskyttet mot misbruk gjennom bl.a. den norske straffeloven § 328 nr 4.
Knut VIs selg, den tidligst kjente avbildning av det danske riksvåpenet, 1190.
Våpen fra Adresseavisens første utgave, 1767, satt sammen av våpnene for Danmark, Norge og Kalmarunionen. Tilsvarende våpen var utbredte på 1700-tallet og kalles kabinettsvåpen.
Riksvåpenets utforming 1819-1903. Den første utgaven av riksvåpenet uten den norske løven, og den siste utgaven med Islands daværende våpenmerke - en kronet sølvfarget klippfisk på rød bunn.
Riksvåpenets utforming 1903-1948. Island er representert ved en sittende falk i stedet for klippfisken.
Riksvåpenets utforming 1948-1972.
Kongevåpenets utforming 1972- der det tidligere midtskjoldet og flere felter er fjernet og ansett som uaktuelle da Margrethe II kom på tronen.
Nils G. Bartholdy: «The Alteration of the Danish Royal Arms in 1819 in Consequence of the Cession of Norway in 1814», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, held in Oslo 13-17 August 2014, Slektshistorisk Forlag, Oslo 2015, side 43-55