Deisme (av latin deus, gud) er innen religionsfilosofien en gudsoppfatning som innebærer at det finnes en transcendent (oversanselig, ikke mulig å oppfatte eller forstå) og personlig (et vesen/en kraft i seg selv og ikke noe diffusert) Gud, som har skapt verden, så har trukket seg tilbake og ikke lengre inngriper i verdens gang.
Gud |
---|
Konseptet Gud Typer gudstro Synet på Guds eksistens Erfaring og praksis Beslektede temaer |
Etter skapelsen fungerer verden utelukkende i pakt med de rasjonelle lover som er nedlagte i den.
Dette gudsbegrep står dermed innenfor monoteismen, men i kontrast til f.eks kristendommens og jødedommens gudsbegreper.[trenger referanse] Deismen følger imidlertid jødedommen og kristendommen på en del viktige punkter, idet den også hevder at Gud har skapt verden og står utenfor verden.[trenger referanse] Men ettersom den i en forstand ser verden som et perfekt urverk, som kjører av seg selv uten Guds inngripen, adskiller den seg likeså på avgjørende punkter fra disse religionsoppfatningene.[trenger referanse]
Deismen oppstod i 1600-tallets England og utgår fra antagelsen om en «naturlig religion», det vil si at kunnskap om Gud ikke kan utvinnes fra religiøse lærer, men bare fra menneskets naturlige moral.[trenger referanse] Den viktigste representanten for deismen var Herbert av Cherbury (1583–1648) som dypt påvirket opplysningstidens tenkning[trenger referanse]. En annen viktig person i sammenhengen var Matthew Tindal (1653–1733).
I det minste to av USA presidenter, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln, kan ha vært deister, skjønt helt sikkert er det ikke.[trenger referanse]
Se også
Litteratur
Historier
- Betts, C. J. Early Deism in France: From the so-called 'deistes' of Lyon (1564) to Voltaire's 'Lettres philosophiques' (1734) (Martinus Nijhoff, 1984)
- Craig, William Lane. The Historical Argument for the Resurrection of Jesus During the Deist Controversy (Edwin Mellen, 1985)
- Hazard, Paul. European thought in the eighteenth century from Montesquieu to Lessing (1954). pp 393–434.
- Herrick, James A. (1997). The Radical Rhetoric of the English Deists: The Discourse of Skepticism, 1680–1750. U of South Carolina Press.
- Hudson, Wayne. Enlightenment and modernity: The English deists and reform (Routledge, 2015).
- Israel, Jonathan I. Enlightenment contested: philosophy, modernity, and the emancipation of man 1670-1752 (Oxford UP, 2006).
- Lemay, J. A. Leo, ed.Deism, Masonry, and the Enlightenment. Essays Honoring Alfred Owen Aldridge. (U of Delaware Press, 1987).
- Lucci, Diego. Scripture and deism: The biblical criticism of the eighteenth-century British deists (Peter Lang, 2008).
- McKee, David Rice. Simon Tyssot de Patot and the Seventeenth-Century Background of Critical Deism (Johns Hopkins Press, 1941)
- Orr, John. English Deism: Its Roots and Its Fruits (1934)
- Schlereth, Eric R. An Age of Infidels: The Politics of Religious Controversy in the Early United States (U of Pennsylvania Press; 2013) 295 pages; on conflicts between deists and their opponents.
- Willey, Basil. The Eighteenth Century Background: Studies on the Idea of Nature in the Thought of the Period (1940)
- Yoder, Timothy S. Hume on God: Irony, deism and genuine theism (Bloomsbury, 2008).
Primærkilder
- Paine, Thomas (1795). The Age of Reason. Arkivert fra originalen 16. august 2019. Besøkt 10. august 2019.
- Palmer, Elihu. The Principles of Nature. Arkivert fra originalen 5. august 2019. Besøkt 10. august 2019.
- Deism: A Revolution in Religion, A Revolution in You. Arkivert fra originalen 19. april 2009. Besøkt 10. august 2019.
- An Answer to C.S. Lewis' Mere Christianity. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 10. august 2019.
- God Gave Us Reason, Not Religion. Arkivert fra originalen 29. juli 2019. Besøkt 10. august 2019.
- Deism: An Anthology by Peter Gay (Van Nostrand, 1968)
- Deism and Natural Religion: A Source Book by E. Graham Waring (Frederick Ungar, 1967)
- The American Deists: Voices of Reason & Dissent in the Early Republic by Kerry S. Walters (University of Kansas Press, 1992), which includes an extensive bibliographic essay
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.