Den amerikanske borgerkrigen
1861–1865 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den amerikanske borgerkrigen var en borgerkrig i USA som pågikk i perioden 1861–1865.
Den amerikanske borgerkrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Unionen (Nordstatene) | Konføderasjonen (Sørstatene) | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Abraham Lincoln Ulysses S. Grant Winfield Scott George B. McClellan Henry Wager Halleck Gideon Welles | Jefferson Davis Robert E. Lee P.G.T. Beauregard Joseph E. Johnston Stephen Mallory | ||||||
Styrker | |||||||
2 200 000 | 1 064 000 | ||||||
Tap | |||||||
Totalt døde 360 000 Sårede 275 200 | Totalt døde 258 000 Sårede 137 000 |
Borgerkrigen oppstod da elleve Sørstater erklærte løsrivelse fra Unionen og dannet Amerikas konfødererte stater (Konføderasjonen). Lederen for Konføderasjonen var Jefferson Davis. Konføderasjonen kjempet mot den amerikanske føderale regjeringen (Nordstatene), som ble støttet av alle fristatene og de fem grensestatene i nord.
Det republikanske parti ledet av Abraham Lincoln førte en valgkampanje for avskaffelse av slaveriet i presidentvalget i 1860. Den republikanske valgseieren førte til at syv sørlige stater erklærte sin løsrivelse fra Unionen før Lincoln selv inntok presidentembetet den 4. mars 1861. Både den avtroppende og påtroppende administrasjonen forkastet løsrivelsen og regnet det som et opprør.
Fiendtlighetene begynte den 12. april 1861 da konfødererte styrker angrep en amerikansk militær installasjon ved Fort Sumter i Sør-Carolina. Lincoln svarte med å be om en frivillig hær fra hver stat, noe som førte til at ytterligere fire slavestater i sør brøt ut. Begge sider samlet sammen arméer mens Unionen tok kontroll over grensestatene tidlig i krigen og etablerte en marineblokade. I september 1862 gjorde Emansipasjonserklæringen til Lincoln avskaffelse av slaveriet i sør til et krigsmål, noe som gjorde det vanskelig for Storbritannia å intervenere på Konføderasjonens side.
Den konfødererte kommandanten Robert E. Lee vant slag i øst, men i 1863 ble hans framrykning mot nord slått tilbake i Gettysburg, og i vest skaffet Unionen seg kontroll over Mississippi i slaget ved Vicksburg. Dermed var Konføderasjonen delt i to. Langtidsvirkende fordeler for Unionen med tanke på mannskap og materiell, ble utnyttet i 1864 da Ulysses S. Grant utkjempet utmattelsesslagene mot Lee, mens nordstatsgeneralen William Tecumseh Sherman erobret Atlanta i Georgia og marsjerte til havet. Konføderasjonens motstand brøt sammen etter at Lee overga seg til Grant i Appomattox Court House den 9. april 1865.
Den amerikanske borgerkrigen var den dødeligste krigen i amerikansk historie og førte til 620 000 døde soldater og et ukjent antall sivile tapstall. Den gjorde slutt på slaveriet i USA, gjeninnførte Unionen og styrket posisjonen til den føderale regjeringen. De sosiale, politiske, økonomiske og rasemessige stridsspørsmålene i krigen formet i sterk grad rekonstruksjonen som varte til 1877, og førte til endringer som hjalp landet til å bli en supermakt.
Over 6 000 norske immigranter deltok i den amerikanske borgerkrigen. Mange av disse deltok i 15th Wisconsin Volunteer Infantry som var et regiment satt opp med skandinaviske, vesentlig norske soldater.