Den dominikanske republikk
land i Karibia / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den dominikanske republikk, også kalt Den dominikanske republikken (spansk: República Dominicana) er et land som opptar de østlige 2/3 av øya Hispaniola, en del av De store Antiller. I vest grenser landet til Haiti. Både i utstrekning og befolkning er Den dominikanske republikk nest størst i Karibia etter Cuba med drøyt 10 millioner innbyggere og 48442 km².[3][4] Denne delen av Hispaniola var den første spanjolene bosatte i Den nye verden etter oppdagelsen av Christofer Columbus, og landets hovedstad Santo Domingo er på listen til UNESCOs Verdensarven[3].[5]
Den dominikanske republikk | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
República Dominicana | |||||||
| |||||||
Nasjonalt motto: | |||||||
Spansk: Dios, patria, libertad (Gud, fedreland, frihet) | |||||||
Innbyggernavn | Dominikaner, dominikansk | ||||||
Grunnlagt | 1844 | ||||||
Oppkalt etter | Santo Domingo | ||||||
Hovedstad | Santo Domingo | ||||||
Tidssone | UTC-4 | ||||||
Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 131 48 670,82 km²[1] 1,6 % | ||||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 86 10 403 761[2] (2013) | ||||||
Bef.tetthet | 213,76 innb./km² | ||||||
HDI | 0,767 (2021) | ||||||
Styreform | Demokratisk republikk | ||||||
President | Luis Abinader | ||||||
Offisielt språk | Spansk--213.158.249.42 6. nov 2012 kl. 13:34 (CET) | ||||||
Uavhengighet fra | Haiti 27. februar 1844 | ||||||
Valuta | Dominikansk peso (DOP) | ||||||
Nasjonaldag | 27. februar | ||||||
Nasjonalsang | «Quisqueyanos valientes» | ||||||
ISO 3166-kode | DO | ||||||
Toppnivådomene | .do | ||||||
Landskode for telefon | +1809 | ||||||
Landskode for mobilnett | 370 | ||||||
Etter tre århundrer med spansk herredømme, riktignok med franske og haitiske mellomspill, ble landet uavhengig i 1821. Den dominikanske republikk har i hele sin historie opplevd politisk ustabilitet og konflikter. USA okkuperte landet 1916–1924 og ble etterfulgt av diktatoren Rafael Trujillo fram til 1961. Borgerkrigen i 1965 ledet til invasjon fra USA, og et senere autoritært styre fra Joaquín Balaguer i perioden 1966–1978. Etter dette har landet vært et parlamentarisk demokrati.[6]
Landets økonomi er regionens nest største. Sukker- og tobakksproduksjon har lenge vært industrier, men tjenestenæringene er nå større.