Serviusmuren
From Wikipedia, the free encyclopedia
Serviusmuren ( Latin: Murus Servii Tullii) , var Romas republikanske mur, som var oppkalt etter Servius Tullius.[1][2] Serviusmuren var en bymur og forsvarsmur, som ble bygd rundt Roma i 300-tallet f. Kr.[3]
Serviusmuren består fortrinnsvis av grå tuff.[2] Den var 3,6 m tykk, over 10 meter høy, 11 km lang, og hadde mer enn et dusin porter. Muren ble bygget i flere ulike steintyper, hovedsakelig tuff.[4] Millioner av steinblokker ble fraktet fra steinbruddene i Veii tolv km unna, etter at romerne hadde erobret og ødelagt denne byen. Selve konstruksjonen skjedde i regi av greske spesialister fra Syrakus, som har satt sine merker i tuffblokkene den er bygd av. Dette viser at det på den tid må ha hersket fred mellom Latium-regionen der Roma lå, og de greske koloniene i Sør-Italia.[5]
Serviusmuren skal være den første bymuren som helt omsluttet de syv høydene i Roma, Pomerium. Fra eldre tid er det funnet rester av en mur som er omtalt i legenden om Romulus og Remus, og som skal ha omsluttet Palatinhøyden, Roma Romulea (= Romulus' by). Rester av en slik mur er funnet under republikanske hus som brant i 64 e.Kr., under det som i dag er Trajans marked.[6] Det tok ikke lang tid før Roma vokset ut over grensene til Serviusmuren.[7] Likevel var Serviusmuren den bymuren, som beskyttede Roma i 800 år.[8]
Serviusmuren innbefattet også en agger (= jordvoll) bak muren og en fossa (= vollgrav) foran muren på strekningen mellom Esquinal- og Viminalhøyden, altså det som nå er plassen foran Stazione Termini. Det forekom da heller ingen flere forsøk på å invadere Roma de neste 700 år, og da hadde byen fått nye murer.
Serviusmuren er oppkalt etter den sjette romerske kongen Servius Tullius (500-tallet f.Kr.).[9] Selv om muren etter sigende er grunnlagt på 500-tallet f. Kr., er den mest trolig bygd etter 390 f.Kr. for å hindre en gjentakelse av at galliske stammer skulle plyndre Roma, slik de gjorde etter slaget ved Allia.
Serviusmuren er bare bevart i fragmenter av den opprinnelige muren.[2] Like til høyre for hovedjernbanestasjonen Stazione Termini ligger hundre meter av muren intakt.
- Porta Flumentana – hit førte Via Aurelia til Roma etter å ha krysset Tiberen
- Porta Carmentalis
- Porta Fontinalis – førte ut til Via Flaminia
- Porta Sanqualis
- Porta Salutaris
- Porta Quirinalis
- Porta Collina – dem nordligste porten; førte til Via Salaria
- Porta Viminalis – (finnes fortsatt)
- Porta Esquilina – førte til Via Labicana, Via Praenestina og Via Tiburtina (finnes fortsatt)
- Porta Querquetulana – førte til Via Tusculana
- Porta Caelimontana (finnes fortsatt)
- Porta Capena – førte til Via Appia og Via Latina
- Porta Naevia – på Aventinen, førte til Via Ardeatina
- Porta Raudusculana – også øst på Aventinen
- Porta Lavernalis
- Porta Trigemina – nær Forum Boarium, førte til Via Ostiensis
- Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1980. s. 69. ISBN 8257300349.
- Bjøl, Erling (1983). Romerriket. Oslo: Cappelen. s. 21. ISBN 8202049210. Kart
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
