Den store hungersnøden 1315–1317
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den store hungersnøden i 1315-1317 var den første i serien av store kriser som rammet Europa på 1300-tallet. Hungersnøden bidro, sammen med andre kriser, til at millioner av mennesker døde, og markerer slutten på en periode (1100-tallet og 1200-tallet) som hadde vært preget av befolkningsvekst og fremgang. Sulten startet med dårlig vær våren 1315, og avlingene slo feil gjentatte ganger frem til 1317. Europa kom seg ikke til hektene igjen før 1322. Det var en periode preget av høy kriminalitet, sykdommer og dødsfall i stor skala, barnemord og kannibalisme. Perioden fikk konsekvenser for Kirken, staten, det europeiske samfunnet og katastrofer som skulle komme senere i løpet av det 14. århundre.
Den store hungersnøden var sentrert til Nord-Europa, fra Russland i øst til Irland i vest, fra Alpene og Pyreneene i sør til Skandinavia i nord.