Den store nordiske krig

Den store nordiske krig (dansk: Den Store Nordiske Krig, tysk: Großer Nordischer Krieg, svensk: Stora nordiska kriget ) var en serie med kriger som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor og skiftende koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge (1700 og 1709-1720) og Tsar-Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700 og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Norge ble krigsskueplass i 1716 og 1718, da svenskekongen Karl XII invaderte landet.[1] Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Tsar-Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.

Store nordiske krig
Den svenske seieren ved Narva, 1700 av Gustaf Cederström, malt 1910
Dato 1700–1721 Sted Europa Resultat Koalisjonsseier; freden i Nystad: Slutten på stormaktstiden i Sverige, begynnelse på frihetstiden Tsar-Russland ny stormakt i Europa Tsar-Russland tildelt Livland, Estland og Ingermanland, Preussen tildelt Svensk Pommern og Kurfyrste- dømmet Hannover fikk Bremen-Verden
Stridende parter
Sverige Det osmanske riket 1710–1714 Polen-Litauen 1704–1709 Zaporizjzjiske kosakker 1707–1709	Tsar-Russland Danmark-Norge 1700 og 1709–1719 Polen-Litauen 1700–1704 og 1709- Sachsen 1700–1706 og 1710- Preussen 1715- Hannover 1715 -
Kommandanter og ledere
Karl XII † Fredrik av Hessen-Kassel Fredrik IV † Karl Fredrik Georg Vilhelm Ahmed III Stanisław Leszczyński Ivan Mazepa	Peter den store Frederik IV August den sterke Grev Schulenburg Grev Steinau Fredrik Vilhelm I Georg I
Styrker
77 000 mann ved krigens utbrudd, 135 000 i 1707 + Det osmanske riket bidro med 100 000 - 200 000 10 000 lüneburgere 1 400 pirater	310 000 ved krigens utbrudd
Tap
Rundt 200 000 svensker, hvorav 25 000 i kamp Ukjent antall osmanere	Drept i kamp/de største slagene: 75 000 russere 14 000-20 000 polakker og saksere 8 000 dansker og nordmenn Totalt tap: ukjent