Den tibetanske buddhistiske kanon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den tibetanske buddhistiske kanon (tradisjonell kinesisk: 藏文大藏经, pinyin: zàng wén dàzàng jīng, «den tibetanske tripitaka») er en løselig betegnelse på de to tibetanske tekstsamlingene Kangyur (བཀའ་འགྱུར, bka' 'gyur) og Tengyur (བསྟན་འགྱུར, bstan 'gyur). Kangyur betyr «Buddha's oversatte ord» og består av 1 169 tekster. Tengyur betyr «oversatte kommentarer»; den består av kommentarer til førstnevnte, og omfatter 4 093 tekster. I alt omfatter de to tekstsamlingene 5 262 tekster.
Den tibetanske buddhistiske kanon | |||
---|---|---|---|
Sjanger | Tibetansk buddhisme | ||
Oversetter(e) | Padmakara Translation Group |
Tekstsamlingene inneholder blant annet sūtrayāna-tekster fra de tidlige buddhistiske skolene (for det meste sarvāstivāda og mūlasarvāstivāda), mahāyānasūtraer, såvel som tekster fra retningen vajrayāna (tantrisk buddhisme), klosterdisplinen (vinaya) til mūlasarvāstivāda, abhidharma og filosofiske avhandlinger fra skolene madhyamaka og yogācāra. I sin nåværende form gjennomgikk de to tekstsamlingene sin endelige sammensetning i det 14. århundre under abbeden Butön Rinchen Drup (བུ་སྟོན་རིན་ཆེན་གྲུབ་, 1290–1364).