Det første slaget om de masuriske sjøer

Det første slaget om de masuriske sjøer
Konflikt: Første verdenskrig
	; Den tyske staben under slaget
Dato	6. - 14. september 1914
Sted	Masuria i Øst-Preussen, dagens Polen
Resultat	Tysk seier; De russiske styrkene trakk seg ut av Øst-Preussen
	Stridende parter
Det russiske keiserdømmet	Det tyske keiserriket
	Kommandanter og ledere
Paul von Rennenkampf; Jakow Schilinskij	Paul von Hindenburg; Erich Ludendorff; Max Hoffmann
	Styrker
24 divisjoner; 16 bataljoner	16 divisjoner; 12 bataljoner
	Tap
125 000 døde eller sårede; 45 000 krigsfanger	40 800 døde eller sårede

Det første laget om de masuriske sjøer var en tysk offensiv på østfronten under første verdenskrig. Slaget var det siste under Russlands invasjon av Øst-Preussen, og ble utkjempet ved de masuriske sjøer i datidens Øst-Preussen, i dagens Polen. Slaget endte med tysk seier, og russerne trakk seg så ut av Øst-Preussen, for så å aldri komme tilbake på tysk territorium under første verdenskrig.

Quick Facts Konflikt: Første verdenskrig ...

Close

Den russiske offensiven vestover hadde startet bra for russerne, hvor de tyske styrkene ble tvunget vestover fra grensen mot Königsberg av russiske styrker under ledelse av Paul von Rennenkampf. I mellomtiden rykket en annen russisk styrke inn fra sør og prøvde å isolere de tyske styrkene rundt Königsberg. Men oberst Max Hoffmann utviklet en plan for å angripe disse styrkene mens de rykket nordover gjennom et kupert terreng. Hoffmanns plan ble umiddelbart og denne styrken ble slått i slaget ved Tannenberg 26. - 30. august 1914.

Tyskerne kjente godt til fiendskapet og rivaliseringen mellom de to russiske generalene Alexander Samsonov og Rennenkampf. Samsonov hadde noen år tidligere offentlig kritisert Rennenkampf (for hans rolle under slaget om Mukden i den russisk-japanske krig). Det dårlige samarbeidet mellom de to russiske generalene gjorde en tysk motoffensiv mulig. Da Samsonov ble oppmerksom på de tyske bevegelsene ba han om at avstanden mellom hans og Rennenkampfs stryker måtte bli mindre. Men Rennenkampf forhastet seg ikke, slik at Samsonov ble isolert i sørvest. Da Rennenkampf ble oppmerksom på styrken i den tyske motoffensiven, prøvde de å komme til unnsetning, men da var det for sent og Samsonov begikk selvmord som følge av nederlaget ved Tannenberg. På dette tidspunktet var Rennenkampfs styrker fortsatt (70 km) fra de isolerte styrkene til Samsonov. Men det hastige framrykningen hadde spredt Rennenkampfs styrker langs en lang linje sørover fra like øst for Königsberg. Et tysk angrep på denne linjen fra vest ville kunne utmanøvrere hele den russiske styrken. Selv om de tyske styrkene var tilsvarende langt unna, men de kunne bruke jernbanenettet i sine troppeforflytninger.

31. august, etter tapet ved Tannenberg, stoppet Rennenkampf sine styrker for å søke å samle og sikre disse i tilfelle av et tysk angrep. Han forsøkte å trekke styrkene tilbake til en linje fra Königsbergs forsvarslinje i nord til de masuriske sjøer ved Angerburg i sør. De mest erfarende styrkene ble plassert i hovedlinjen i sør. I disse posisjonene ville Rennenkampf vente på russiske forsterkninger fra sør.

Den tyske seireren, sammen med de øvrige forutgående slagene knuste de russiske militære styrkene i området og kastet dem ut fra tysk territorium. I mellomtiden var nye tyske styrker, under kommando av Colmar von der Goltz i stand til å utnytte situasjonen ved trygt å kunne rykke inn i posisjoner hvor de truet restene av de russiske styrkene. Lengre mot sørvest kunne tyskerne bygge opp en ny styrke slik at de ikke lenger etter kunne møte russerne igjen med en større styrke enn hva russerne hadde.

Imidlertid hadde dette også en kostnad. De nye styrkene ble hentet fra vestfronten og svekket de tyske posisjonene der, noe som viste seg ved det samtidige slaget ved Marne. Selv om disse tyske seirene var viktig strategisk, så skulle de viktigste slagene på Østfronten stå mellom Østerrike-Ungarn og Russland lenger sør, og her lyktes Russland i større grad, blant annet under det samtidige slaget om Galicia. Det skulle derfor gå ytterligere et år før Tyskland og Østerrike-Ungarn skulle bli istand til å presse Russland tilbake fra Galicia og deretter fra Kongress-Polen.

Disse tyske seirene førte også til at Hindenburg ble feiret som en helt i Tyskland, og etterfulgte Erich von Falkenhayn som generalstabssjef sommeren 1916. Imidlertid var hans stabssjef Erich Ludendorff hovedarkitekten bak disse og senere av Hindenburgs seire.