Det himmelske Jerusalem
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det himmelske Jerusalem, også kalt for Det nye Jerusalem, Guds tabernakel, Den hellige byen, Guds by, Jerusalem Oventil, og Sion, er både en litterær og samtidig figurativ by som er et fullstendig nytt oppholdssted for helgenene. Andre har den tro at det er en fysisk rekonstruksjon, en åndelig eller hellig gjenreising av den faktiske byen Jerusalem. Ved at byen Jerusalem er helligsted for tre verdensreligioner, jødedom, kristendom og islam, og dessuten også for Bahai-troen, er den et viktig symbol for disse religionene. Innenfor spesielt kristendommen har Det himmelske Jerusalem en betydningsfull plass i Johannes' åpenbaring (eller apokalypsen), det siste skriftet i Det nye testamente, og i således i den kristne eskatologi (læren om de siste ting) og i kristen teologi. Det himmelske Jerusalem har også påvirket kristen filosofi og kristen mystikk.
Av alle jordiske trosforestillinger og tradisjoner, basert på Bibelen og andre skrifter i jødisk og kristen religioner, slik som fundamentalistisk protestantisme, ortodoks kristendom, og ortodoks jødedom, forutser at en bokstavelig fornyelse av Jerusalem vil en dag skje ved Tempelhøyden i henhold til ulike bibelske profetier. Dispensasjonalister tror på et bokstavelig Himmelsk Jerusalem kommer ned fra Gud i Himmelen og som vil være en fullstendig ny by av utrolige dimensjoner. Andre religiøse sekter, som ulike protestantiske trosretninger, mormonere og modernistiske utgaver av kristendommen og reformistisk jødedom, ser på Det himmelske Jerusalem som figurativt eller tror at en slik fornyelse allerede har skjedd, eller at det vil skje ved et annet sted enn Tempelhøyden.
Jerusalem er en av flere hellige byer i Islam, og for den muslimske tro er Jerusalem kun den tredje mest hellige byen, etter Mekka og Medina. For Bahai-troen og denne troens grunnlegger Bahá'u'lláh identifiserer Det himmelske Jerusalem med hans påståtte åpenbaring og med Guds lov, og med en fornyelse av religionen som skjer hvert tusende år.